Folkeavstemning til besvær

Folkeavstemning til besvær

Måten folkeavstemningen i Tyrkia for omfattende endringer av grunnloven ble gjennomført på bidro til ytterligere å splitte landet og økte kritikken om at President Recep Tayyip Erdogan er i ferd med å utvikle et autoritært styre. Erdogan etablerer, som i Putins Russland, illiberalt demokrati som gir valgvinneren rett til å overkjøre de som ikke deler hans syn. Assisterende generalsekretær Gunnar M. Ekeløve-Slydal deltar i en internasjonal delegasjon som observerer rettssaken mot legen og menneskerettighetsforkjemperen Serdar Küni, som finner sted 24. april i Sirnak, en by i Øst-Tyrkia nær grensen til Irak.

Den 16. april stemte 51,4 prosent av de som deltok i folkeavstemningen i Tyrkia for omfattende endringer av grunnloven som etablerer presidentstyre. Måten avstemningen ble gjennomført på bidro til ytterligere å splitte landet og økte kritikken om at President Recep Tayyip Erdogan er i ferd med å utvikle et autoritært styre.

«Ifølge uavhengige valgobservatører hadde ikke de som var imot den nye grunnloven mulighet til å fremme sitt syn på like fot med ja-siden», sa Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær. «Mediedekningen var meget skjev, AK-partiet brukte omfattende statlige administrative ressurser i sin kampanje for presidentstyre og landet var preget av unntakstilstand. Valgkommisjonen endret reglene underveis og godkjente stemmesedler uten offisielle stempler».

Den foreløpige vurderingen fra OSSEs valgobservatører understreket at «den ene siden dominerte i dekningen av valgkampen og restriksjoner på mediene reduserte velgernes tilgang til ulike syn. Staten sikret ikke at velgerne ble presentert for upartisk og balansert informasjon om endringene av grunnloven og hvilke konsekvenser de ville få. Dette begrenset velgernes mulighet til å foreta et informert valg.»

Den knepne ja-seieren, til tross for den massive fordelen ja-siden hadde, viser at skepsisen til President Erdogans argumenter er meget utbredt. Hovedargumentet hans har vært at Tyrkia trenger endringene for å skape politisk stabilitet. Bare en sterk president kan beskytte staten og vinne over dens fiender. Med andre ord, bare hvis presidenten får styre uten innblanding fra et uavhengig rettsvesen, et kritisk blikk fra uavhengige medier på konsekvensene av hans politikk og uten at parlamentet har mulighet til å utfordre hans beslutninger – bare da vil han greie å løse Tyrkias mange problemer.

«Den nye grunnloven er på mange måter et uttrykk for et syn på demokratiet som Russlands president Vladimir Putin og Ungarns statsminister Viktor Orbán hyller», sa Ekeløve-Slydal. «Det er et illiberalt demokrati som gir valgvinneren rett til å overkjøre de som ikke deler hans syn. Konflikter knyttet til minoriteters rettigheter og med politisk opposisjon blir ikke forsøkt løst gjennom demokratiske prosesser. Den offentlige samtalen stilner og undertrykkelsen tiltar.»

På begynnelsen av 2000-tallet ledet Erdogan et styre som gjennomførte omfattende demokratiske reformer som blant annet begrenset militærets makt, tilnærmet seg EU-standarder når det gjaldt kurdernes rettigheter, styrket kampen for å avskaffe tortur og forbedret rettsvesenet. Det var stor økonomisk fremgang.

Men etter 2005 stagnerte reformprosessen og konturene av et mer autoritært styre ble synlig. Samtidig ble islamske verdier styrket i politikk og samfunn.

Etter et mislykket kuppforsøk i juli 2016, akselererte denne utviklingen. Over 50 000 ble arrestert, mistenkt for å ha støttet den gulenistiske bevegelsen som regjeringen anklaget for å stå bak kuppforsøket. 100 000 mistet jobben. Ikke minst gikk det ut over mange ansatte i rettsvesenet, politiet og militæret. Fredsprosessen med kurderne var allerede avblåst i 2015 og det utviklet seg til omfattende kamper i en rekke byer i Sørøst-Tyrkia med flere hundre tusener internflyktninger. Landet opplevde en serie med terrorangrep av IS-inspirerte grupper, kurdiske separatister og andre voldelige bevegelser.

«Ikke minst er det problematisk at en rekke profesjoners integritet og profesjonelle etikk blir overkjørt i dagens Tyrkia», avsluttet Ekeløve-Slydal. «Journalister, lærere, akademikere og til og med leger blir satt under et voldsomt press for å utføre handlinger som er i strid med deres yrkesetikk. Ytringsfriheten begrenses, den akademiske friheten blir undergravd og leger blir pålagt å tyste til staten om hvilke pasienter de hjelper. Det er en skremmende utvikling mot ensretting.» 

Grunnlovsendringene

Folkeavstemningen gjaldt 18 omfattende endringer av Tyrkias grunnlov, som var foreslått av det regjerende AK-partiet sammen med det nasjonalistiske partiet (MHP). De to andre partiene i parlamentet, det sosialdemokratiske og kemalistiske CHP og det kurdiskorienterte venstrepartiet HDP, var imot endringene.

Blant endringene er å avskaffe statsministerens kontor og det eksisterende parlamentariske systemet med et presidentstyre. Antall medlemmer i parlamentet økes fra 550 til 600, men parlamentets kontroll over budsjettet og presidentens utnevnelser avskaffes. Parlamentsmedlemmer kan bare stille skriftlige spørsmål til regjeringen. Presidentens vil få økt makt til å utnevne medlemmene i Det høye rådet for dommere og statsadvokater (HSYK).

President- og parlamentsvalg vil falle sammen i tid, noe om øker sjansen for at presidenten og flertallet i parlamentet tilhører samme parti. Presidenten vil få rett til å lede sitt parti og i Tyrkia betyr det at han kan håndplukke partiets parlamentskandidater.

Kritikken av grunnlovsendringene går ut på at for mye makt vil bli samlet i presidentens hender. En viktig del av dette bildet er at uavhengigheten til mediene, domstolene, akademiske institusjoner og sivilt samfunn er sterkt svekket. Europarådets Veneziakommisjon har uttalt at endringene representerer «et farlig tilbakeskritt» og at den nye grunnloven «mangler de nødvendige «checks and balances» for å hindre utvikling av et autoritært regime.»

Helsingforskomiteen besøker Tyrkia 23.-27. april

Helsingforskomiteen deltar med assisterende generalsekretær Gunnar M. Ekeløve-Slydal i en internasjonal delegasjon som observerer rettssaken mot legen og menneskerettighetsforkjemperen Serdar Küni som finner sted 24. april i Sirnak, en by i Øst-Tyrkia nær grensen til Irak. Han er anklaget for å ha gitt behandling til “påståtte militsmedlemmer” uten å ha informert sikkerhetstjenesten om det og for å være medlem av PKK.

I den første høringen i saken, 13. mars i år, trakk fire vitner tilbake sine vitnemål mot ham og sa at de hadde vært gitt under tortur. Den norske legeforeningen observerte denne høringen: http://legeforeningen.no/Nyheter/2017/Tyrkisk-lege-fortsatt-fengslet-/

I tillegg vil komiteen møte politikere, journalister, akademikere og representanter for menneskerettighetsorganisasjoner.

For mer informasjon, kontakt Gunnar M. Ekeløve-Slydal, mobil: 95210307; epost: ekelove-slydal@nhc.no