Helsingforskomiteen har mottatt en rekke spørsmål fra det russiske menneskerettighetsmiljøet som fortsatt befinner seg i Russland. Dette er opposisjonelle, uavhengige journalister, advokater og aktivister, de er erklært «utenlandske agenter», de lever under daglig press, vel vitende om at de kan bli arrestert når som helst. De bistår ofre for Putins regime med juridisk hjelp. De støtter ofre for vold og tortur. De er lhbtiq++ aktivister som forfølges og holder egne nettverk skjult. De er borgere som hjelper ukrainere i fangenskap. De er journalister som formidler objektiv informasjon. Dette er det sivile samfunnet som har valgt å bli i Russland for å stå opp imot Putin. De trenger all vår støtte og bistand. Nå er de bekymret for om Norge vil svikte dem når det kommer til visum- og asylpraksis.
Norge har tidligere hatt en svært god visumpraksis for menneskerettighetsforsvarere. Mange av våre partnere og deres nærmeste familie har kunnet få Schengenvisum opptil fem år. Flerårige visum type C, som er turistvisum, har gitt trygghet og forutsigbarhet i en usikker situasjon.
Etter Putins fullskala krig mot Ukraina, har mange land strammet inn praksisen. Norge har stengt alle muligheter til å søke Schengenvisum siden juni 2022, med henvisning til EUs oppfordring til å begrense migrasjon fra Russland. Sanksjoner gjør at russiske borgere ikke kan bruke Visa og Mastercard i utlandet. Men EU-instruksen gav unntak for dissidenter, menneskerettighetsaktivister og journalister. Litauen, Polen, Tyskland og Tsjekkia har begrenset russisk turisme, men har innført særordninger for sivilsamfunnsaktører og har fortsatt å utstede Schengenvisum til disse.
I Norge valgte Justisdepartementet å overse dette unntaket i EU-instruksen og har tolket det svært strengt. Menneskerettighetsforsvarere og sivilsamfunnsaktører, særlig lhbtiq+-aktivister, er hardt rammet av dette. I 2022 fikk den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial fredsprisen sammen med ukrainske Senter for Sivile Friheter og Ales Bjaljatski fra Belarus. Mange fra Memorial var invitert til prisutdelingen. Vi opplevde da at noen av dem kun fikk norsk visum for noen få dager. Under prisutdelingen ble det sagt mange fine ord om hvor viktig arbeid det sivile samfunnet gjør for å bekjempe krigen innenfra. Det ble vist stor vilje til å stå sammen med de modige menneskene som kjemper mot autoritære ledere. Men følges ordene med handling?
I 2022 og 2023 har Helsingforskomiteen invitert kolleger til Norge flere ganger. Flere av dem har fått avslag, andre har fått visum for kun noen få dager med sterke restriksjoner.
Justisminister Emilie Enger Mehl har fått flere spørsmål i Stortinget om norsk visumpraksisen. Hun forsvarer den strenge praksisen med henvisning til frykten for asylsøkere. På spørsmål fra SV 25. mai 2023, svarte Mehl: «Departementet er kjent med at UDI har skjerpet sin praksis når det gjelder visum til russiske borgere, slik at det som utgangspunkt ikke gis visum for turistbesøk, men etter en konkret vurdering kan gis visum til familiebesøk, kulturelle formål og forretningsbesøk. (…) Visumordningen skal ikke fasilitere potensielle asylsøkeres reise til Norge. Dersom det er mistanke om at en visumsøker har til hensikt å søke asyl, skal søknaden i utgangspunktet avslås. Dette er også bakgrunnen for at visumpraksis er strengere for søkere som kommer fra land med sikkerhetsutfordringer, myndighetsforfølgelse og generelt stort utvandringspotensial.»
Mehl nevnt ikke sivilsamfunnsaktører eller menneskerettighetsforsvarere med et ord.
Norge topper The Economists demokratiindeks og skårer høyt på velferd, uavhengige institusjoner og respekt for menneskerettigheter. Vår rolle som sivilsamfunn er å passe på at Norge forblir der. Begrensninger i retten til å søke asyl og tilgang til flerårige Schengenvisum for sivilsamfunnsaktører, utfordrer dette. FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere, Mary Lawlor, har uttalt: «Selv om menneskerettighetsforsvarere godt kan kvalifisere for asyl under EUs internasjonale beskyttelsesrammeverk, og i noen tilfeller kan være nødt til å benytte seg av det, søker de fleste MR-forsvarere som ønsker å reise til EU, enten for en periode med midlertidig relokasjon eller for deres arbeid og advokatvirksomhet, å returnere til sine hjem og lokalsamfunn for å fortsette sitt menneskerettighetsarbeid, ikke å søke asyl.»
Norge har ingen gode alternativer for menneskerettighetsforsvarere som ønsker å komme seg ut for en periode og samtidig fortsette egen virksomhet. Å søke asyl er nesten det eneste alternativet. Men også her er det utfordringer med treg saksbehandling i UDI som nærmest er stoppet helt opp. Siden februar 2022 har rundt 350 asylsøkere fra Russland søkt beskyttelse i Norge, og av dem er et titalls forfulgte journalister og aktivister. Noen bor fortsatt på asylmottak uten å ha hatt et intervju eller få lov til å jobbe.
Land som Tyskland, Litauen og Tsjekkia gir opposisjonelle russere mulighet til å bosette seg, jobbe og ha bankkonto, uten å søke asyl. Slike programmer gjør at journalister, advokater og aktivister kan fortsette å jobbe som før.
Russere som står opp mot Putins regime blir stadig mer isolerte. Mange av dem har i flere tiår forsøkt å varsle om faren Putin representerer. Aleksej Navalnyj, Anna Politkovskaja, Boris Nemtsov og flere er drept. Over 700 personer er anerkjent som politiske fanger i Russland, og stadig flere arresteres og dømmes daglig. Sivilsamfunnet har kjempet mot totalitære regimer i Europa i hundrevis av år. Vi har sett land vinne sin frihet. Når kjemper Ukraina for sin. Hvis vi ønsker å bidra til å få slutt på krigen, må vi støtte de gode kreftene som finnes i Russland og som faktisk kan gjøre noe.