Slutt på internasjonal valgobservasjon i OSSE-området? | Den norske Helsingforskomité

Slutt på internasjonal valgobservasjon i OSSE-området?

(02/11-2007) Bare 50 internasjonale observatører er velkomne til Russlands parlamentsvalg 2. desember.

Russland sendte sin invitasjon til OSSE/ODIHR (Office for Democratic Elections and Human Rights) 31. oktober, bare én måned før valget skal finne sted. Det gir ikke nok tid til å gjennomføre en effektiv valgobservasjon, noe som også er den åpenbare grunnen til Russlands begrensninger.

- Dette vil gjøre valgobservatørenes arbeid helt meningsløst, sier Helsingforskomiteens rådgiver Berit Lindeman i et intervju med VG-nett.

Russland har tidligere i høst gått i spissen for forslag som i alvorlig grad vil hemme OSSEs valgobservasjoner. I tillegg til å begrense antallet observatører til 50 i tidligere sovjetrepublikker, vil Russland innføre forbud mot at rapportene deres gjøres kjent umiddelbart etter at et valg er holdt. Etter Helsingforskomiteens oppfatning vil gjennomføring av Russlands forslag bety at OSSE ikke lenger bør overvåke valg.

Russland fremmet forslaget i september i år, og fikk støtte av Armenia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan. Alle disse landenes valg har blitt kritisert av ODIHRs eksperter.

Forslaget innebærer kraftige begrensninger av valgobservasjonenes effektivitet. For det første foreslås at bare femti observatører skal kunne observere noen valg, uansett størrelse på landet valget gjennomføres. I tillegg skal det ikke kunne publiseres noen foreløpig rapport dagen etter valget slik tradisjonen er. En rapport skal etter forslaget legges frem til behandling i OSSEs permanente råd.

Ved tidligere valg i Russland har opp til 500 observatører fra nær sagt alle de 44 av OSSEs medlemsstater deltatt. En så drastisk reduksjon av antall observatører vil minske mulighetene for å følge valgprosessen effektivt, samtidig som legitimiteten til rapporten fra valget vil bli redusert.

Det er likevel de begrensede rapporteringsmulighetenesom vil være mest ødeleggende, ettersom det å legge frem en rapport fra valget flere uker etter at valget har funnet sted, til et råd som kun kan ta konsensusbeslutninger, kun vil bety at enhver rapport med innhold vil avgå med døden i all stillhet.

ODIHRs valgrapporter har vært viktige av flere årsaker. For det første for de observerte nasjonenes egne innbyggere, der det kan finnes er nøytral vurdering av hvordan valget faktisk har blitt gjennomført. Dette gir nasjonale aktivister en styrket sak i forhold til å bestride selve valgets resultat, enkelte avgjørelser som er tatt i løpet av valgperioden, eller for å sikre legitimitet i de tilfellene valget får godkjent-stempel. For det annet innholder alltid valgrapporten en rekke anbefalinger for forbedringer, som blir aktivt brukt ved demokratibyggende arbeid i hele OSSE-regionen. Det er dette Russland nå vil bli kvitt, som et nytt skritt mot Putin-veldets bygging av ”tsar-velde”, uangripelig både fra innsiden og fra innsiden.

Den norske Helsingforskomités frykter dette forslaget kan bety begynnelsen på slutten på effektiv internasjonal valgobservasjon.

OSSE (Organisasjonen for sikkehet og samarbeid i Europa) har observert de fleste valg som har funnet sted i tidligere Sovjetunionen i postsovjetisk tid. De fleste har blitt kritisert for ikke å møte OSSEs standarder for frie og rettferdige valg.

Russland har blitt kraftig provosert over kritikken og har søkt å diskreditere organisasjonen ved flere anledninger siden President Putin kom til makten. Det er særlig den såkalte ”Roserevolusjonen” og ”Oransjerevolusjonen” i henholdsvis Georgia og Ukraina som har vakt bekymring hos Kreml, og ODIHR fikk mye av skylden for at de sittende regimer i disse landene ble kastet under folkelige påstander om massivt valgfusk.

Russland har lenge kritisert Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) for å anvende doble standarder ved å fokusere på valg i tidligere sovjetstater – i det som i OSSE-terminologi blir kalt landene ”øst for Wien”. Dette var en av grunnene til at Helsingforskomiteen valgte å invitere internasjonale valgobsevatører til Stortingsvalget i Norge i 2005.

Les intervjuet med Berit Lindeman i VG her