Minimal folkelig interesse for lokalvalg i Aserbajdsjan | Den norske Helsingforskomité

Minimal folkelig interesse for lokalvalg i Aserbajdsjan

(06/10-2006) I dag skal innbyggerne i 600 aserbajdsjanske kommuner velge sine ledere. Men folket har ikke lenger tillit til sine demokratiske institusjoner.

Helsingforskomiteens rådgiver Berit Lindeman er i landet for å evaluere lokalvalgene på oppdrag fra OSSE. - Det synes å være nærmest total mangel på interesse for valgene som finner sted mindre enn ett år etter valget til parlamentet Milli Majlis, sier hun.

Lindeman forklarer interessesvikten ved å vise til utfallet av det manipulerte valget i fjor der opposisjonen ble tildelt så få plasser i parlamentet at de fleste valgte å boykotte dem.

- Manglende tiltro til at det har noen hensikt å delta i lokalvalget er derfor en viktig grunn til at det ventes svært lav oppslutning i dag, mener Lindeman.

Respekten for menneskerettighetene har heller ikke bedret seg, pressefriheten blir fortsatt grovt krenket, og rettsvesenet synes helt avhengig av myndighetene, særlig når det gjelder straffesaker av politisk karakter.

Opposisjonen uttrykker dessuten skuffelse over internasjonale organisasjoner og vestlige land fordi de mangle vilje til å støtte demokratisk utvikling i Aserbajdsjan slik de gjør det overfor Hviterussland.

- Vi kan ikke se dette på annen måte at Vesten anvender doble standarder fordi det er andre interesser enn respekten for demokrati og menneskerettigheter som til syvende og sist bestemmer Vestens holdning til Aserbajdsjan, sier Isa Gambar, leder for partiet Musavat, til Helsingforskomiteen.

Aserbajdsjan holder delvis lokalvalg i dag, uten befolkningens tillit til demokratiske institusjoner i landet.

Av Berit Lindeman, rådgiver. Tlf. 909 333 79

 

Helsingforskomiteen ved Berit Lindeman er for tiden i Aserbajdsjan på oppdrag fra OSSE for å vurdere valg til rundt 600 kommunestyrer. Det synes å være nærmest total mangel på interesse for valgene som finner sted mindre enn ett år etter valget til landets parlament Milli Majli. Dette ble fordømt for igjen å være langt fra å tilfredstille internasjonale standarder for demokratiske valg. Dagens Milli Majlis er dominert av regjeringspartiet Nytt Aserbajdsjan og “uavhengige” representanter som har tradisjon for konsekvent å gi sin tilslutning til regjeringspartiet. Opposisjonen fikk bare noen få seter, mens opposisjonsblokken Azadliq (frihet) nektet å ta sine fåtalls plasser fordi de ikke anerkjente valget. Ett av partiene i blokken, Musavat, valgte å gå ut av blokken for å ta sine fem seter i parlamentet. Kort tid etter valget avholdt opposisjonen flere større demonstrasjoner i hovedstaden Baku, men dette forsøket på protest ble brutalt slått ned av politi og sikkerhetsstyrker slik det også har skjedd ved tidligere anledninger i landet.

Etter at Ilham Aliyev overtok presidentsetet etter sin far Heydar Aliyev i 2003, er menneskerettighetsorganisasjoner av den oppfatning at respekten for menneskerettighetene ikke har bedret seg. Forsamlingsfriheten blir ikke respektert og opposisjonen får fremdeles ikke avholde noen mønstringer på offentlig sted. Et eksempel på dette er partiet Musavats søknad om å holde en markering i Baku i september i protest mot elendige sosiale forhold samt det høye korrupsjonsnivået. Søknaden om tillatelse ble avslått av Bakus myndigheter fordi ”…president Aliyev nylig har offentliggjort to dekreter der han lover å bedre sosiale forhold og bekjempe korrupsjon.” Ettersom problemet derved må anses løst, ble grunnlaget for å gi tillatelse til demonstrasjonen ansett som bortfalt. Pressefriheten er grovt krenket, og flere opposisjonelle og uavhengige journalister har de seneste månedene blitt fengslet, overfalt av ukjente gjerningsmenn og trakassert på andre måter. Rettsvesenets synes helt avhengig av myndighetene, særlig når det gjelder straffesaker av politisk karakter. Denne uken ble den satiriske journalisten i avisen Azadliq dømt til tre års fengsel for besittelse av narkotiske stoffer etter en rettssak som totalt manglet bevis for tiltalen. Det er en bred oppfatning at 10 gram heroin ble plantet på Sakit Zahidov for å kunne bringe en kritiker i fengsel. På sensommeren ble 21 år gamle Ruslan Bashirli fra ungdomsorganisasjonen Yeni Fikir (ny idé) dømt til syv års fengsel for planlegging av kupp. Han ble arrestert etter at myndighetene hadde satt opp en felle for ham i august 2005 der han ble filmet da han angivelig mottok en sum av 2000 dollar til å finansiere kuppet.

Manglende tiltro til at det har noen hensikt å delta i valget i dag er en viktig grunn til at det ventes svært lav oppslutning rundt valget i dag. Opposisjonen har også uttrykt skuffelse over internasjonale organisasjoner som OSSE og vestlige land generelt for manglende vilje og evne til å støtte en demokratisk utvikling. Isa Gambar, leder for Musvat, uttrykte det slik overfor Helsingforskomiteen: “Det er svært vanskelig for oss å tro på at det er noe ønske om demokrati i Aserbajdsjan fra Vestens side. Etter vår oppfatning, er situasjonen like ille, snarere verre, i Aserbajdsjan enn i Hviterussland. Likevel blir representanter for den Aserbajdsjanske regjeringen invitert til møter i Europa og USA på høyeste nivå. EU inkluderer Aserbajdsjan i sin “Neighbourhood policy”. Reaksjonen mot Hviterussiske myndigheter er derimot at EU, støttet av flere andre land inkludert Norge og USA, innfører sanksjoner som visum-nekt til ansvarlige myndigheter samt frysing av midler i europeiske og amerikanske banker. Vi kan ikke se dette på annen måte at vesten her anvender doble standarder fordi det er andre interesser enn respekten for demokrati og menneskerettigheter som til syvende og sist bestemmer vestens holdning til Aserbajdsjan.” Aserbajdsjan er en strategisk viktig olje- og gassprodusent med store utenlandske investorer. Norges Statoil er en av landets aller største investorer. I begynnelsen av 90-tallet førte Aserbajdsjans krig med Armenia over området Nagorno-Karabakh til at Aserbajdsjan mistet store deler av territoriet og mottok rundt en million internflyktninger fra Karabakh og okkuperte områder. Konflikten regnes blant regionens “frosne konflikter” og er enda langt fra å bli løst.