Påstander om krigsforbrytelser i Georgia må etterforskes | Den norske Helsingforskomité

Påstander om krigsforbrytelser i Georgia må etterforskes

(29/08-2008) Den norske Helsingforskomité planlegger i samarbeid med to georgiske organisasjoner, Caucasia og Georgian Human Rights Center, og Den østerrikske Helsingforskomité å dokumentere krigsforbrytelser og andre overgrep som kan ha funnet sted i forbindelse med den væpnete konflikten i Georgia.

Aage Borchgrevink, rådgiver i Helsingforskomiteen og ekspert på området, vil reise til Georgia i begynnelsen av september for å begynne innsamlingen av fakta og legge grunnlag for et dokumentasjonsprosjekt.

I en situasjon der partene er dypt uenige i både tapstall, ansvar for overgrep og årsakene til krigen, er uavhengige undersøkelser viktig for å få et sikkert faktagrunnlag. Slike undersøkelser kan bidra til å ansvarliggjøre de som står bak overgrepene og forebygge nye overgrep.

 

 

Rapporter fra internasjonale menneskerettighetsgrupper og uavhengige medier gir grunn til å tro at det er begått alvorlige overgrep mot sivilbefolkningen av begge parter i forbindelse med kamphandlingene som startet 7. august i Georgia. Bruk av artilleri og flyammunisjon (blant annet rakettsystemer og klaseammunisjoner) mot tettbebygde strøk har sannsynligvis brutt mot prinsipper om proporsjonalitet og beskyttelse av sivile liv og eiendom i konflikt. I tillegg rapporteres det om drap og plyndring av sivilbefolkningen i forbindelse med den russiske fremrykningen i Sør-Ossetia og Georgia. Paramilitære grupper kan ha begått overgrep mot sivilbefolkningen i områder kontrollert av russiske styrker.1

 

For å unngå nye overgrep og å bidra til å trygge situasjonen for personer som ønsker å vende hjem, er det viktig med økt internasjonalt nærvær. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og EU kan spille viktige roller for å øke beskyttelsen av sivile ved å utstasjonere observatører i områder berørt av konflikten.

 

Georgia er medlem av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som dermed kan ha jurisdiksjon over krigsforbrytelser som har funnet sted på georgisk territorium. Men ICC vil bare kunne etterforske krigsforbrytelser hvis georgiske eller russiske myndigheter ikke vil eller kan gjennomføre et genuint rettsoppgjør.2 Dette er første gang russiske tjenestemenn kan komme under ICCs jurisdiksjon. Dette kan skje selv om landet ikke er medlem av domstolen fordi de påståtte forbrytelsene har skjedd på georgisk territorium.3

 

I tillegg kan saker mot de to statene for brudd på menneskerettighetene reises i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Også en rekke andre institusjoner og mekanismer under Europarådet og FN kan bidra i arbeidet med å granske overgrepene. Både Georgia og Russland har ratifisert første tilleggsprotokoll til Genevekonvensjonene (1949), som etablerer en egen International Fact Finding Commission (Artikkel 90) som kan granske påstander om overgrep.4

 

Også uavhengige ikke-statlige organisasjoner kan spille en viktig rolle i å dokumentere overgrep. Den norske Helsingforskomité planlegger i samarbeid med to georgiske organisasjoner, Caucasia og Georgian Human Rights Center, og Den østerrikske Helsingforskomité å dokumentere krigsforbrytelser og andre overgrep som kan ha funnet sted i forbindelse med den væpnete konflikten. En representant for DnH vil reise til Georgia i begynnelsen av september for å begynne innsamlingen av fakta og legge grunnlag for et dokumentasjonsprosjekt.

 

I en situasjon der partene er dypt uenige i både tapstall, ansvar for overgrep og årsakene til krigen, er uavhengige undersøkelser viktig for å få et sikkert faktagrunnlag. Slike undersøkelser kan bidra til å ansvarliggjøre de som står bak overgrepene og forebygge nye overgrep.

 

 

Bakgrunn

 

Den norske Helsingforskomité har vært engasjert i situasjonen i Georgia siden 1995. Komiteen har besøkt konfliktsonene i Sør-Ossetia og Abkhasia, og har lokale samarbeidspartnere i Georgia, i første rekke de uavhengige organisasjonene Georgian Human Rights Center og Caucasia.

 

Etter kommunismens sammenbrudd i Sovjetunionen, stemte en stor majoritet i Georgia for uavhengighet i 1991. I 1992 tok en tidligere sovjetisk utenriksminister, Eduard Sjevardnadse over som president. Under hans 11 år ved makten, var landet preget av korrupsjon, fattigdom og kriminalitet. Han ble tvunget til å gi fra seg makten i november 2003 etter omfattende demonstrasjoner (”Roserevolusjonen”).

 

Forholdet til Russland har vært spent under den nåværende presidenten Mikheil Saakasjvili, som ble valgt i januar 2004 og som ble gjenvalgt i januar 2008 etter omfattende protester mot hans styre. Ikke minst har forholdene rundt de to utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia vært gjenstand for konflikt.

 

Russiske fredsstyrker har vært i områdene siden krigene tidlig på 1990-tallet ble avsluttet. Myndighetene i Tbilisi har beskyldt disse styrkene for å støtte separatistene i områdene. Russland har heller ikke ønsket å forlate sine to militærbaser i Georgia (i Ajaria og i Sør-Georgia). En avtale om å trekke russiske styrker ut av basene som ble inngått i 2005 skal iverksettes innen utgangen av 2008.

 

Russland har vist liten respekt for anerkjente internasjonale grenser, sine internasjonale forpliktelser (blant annet i FN og OSSE), og i realiteten søkt å absorbere utbryterregionene gjennom å knytte dem til russisk infrastruktur og utstede russiske pass til befolkningen.

 

Slik Helsingforskomiteen ser det har linjen i russisk politikk overfor Georgia siden uavhengigheten vært å støtte ossetiske og abkhasiske separatister i kampen mot georgiske sentralmyndigheter, inkludert med militære midler. Denne politikken har resultert i etnisk rensing i deler av Abkhasia og Sør-Ossetia, og en stor befolkning av internt fordrevne personer (hovedsakelig etniske georgiere) i Georgia.

 

Denne politikken ble ytterliggere forsterket 26. august 2008, da Russland offisielt anerkjente Abkhasia og Sør-Ossetia som selvstendige stater. Ifølge den russiske presidenten, Dmitry Medvedev, anerkjente Russland de to utbryterrepublikkene fordi Georgia fortsatte å true med å ta tilbake ’georgisk territorium’ med makt.5

 

Helsingforskomiteen har også vært kritisk til utviklingen i Georgia under Saakasjvili, som på vesentlige punkter ikke har levd opp til løftene om demokrati og menneskerettigheter under ’Roserevolusjonen’. I løpet av det siste året har komiteen kritisert de brutale reaksjonene på opposisjonsdemonstrasjonene i november 2007, og omfattende problemer under parlamentsvalgene i mai 2008 hvor presidentens parti sikret seg om lag 80 % av plassene i nasjonalforsamlingen. Det har foregått en utvikling i retning bort fra demokrati og rettsstat: media, domstolene og utfallet av valgprosessene er i økende grad havnet under myndighetenes kontroll.

 

Etter at Saakasjvili og hans Nasjonale Bevegelse kom til makten, har Georgia søkt støtte hos USA og EU. Georgia har fått styrket sin økonomi, infrastruktur og redusert korrupsjonen i løpet av de siste årene. Den vestvente holdningen til regimet har gitt USA og Europa en sjelden sjanse til å støtte opp om utviklingen av demokrati og respekt for menneskerettigheter. Dessverre har resultatet i stedet blitt at særlig USA har støttet utviklingen av et pro-vestlig regime, samtidig som en har sett gjennom fingrene med president Saakasjvilis kapring av det georgiske demokratiet.

 

1 Se Human Rights Watch, "Georgia International Groups Should Send Missions. Investigate violations and Protect Civilans", og "Russian Cluster Bombs Kill Civilians: Stop Using Weapons Banned by 107 nations." Se også BBC News "Uncovering truth about Georgia Conflict."

2 Romavedtektene for Den internasjonale straffedomstolen, artikkel 17

3 Romavedtektene, artikkel 12(2)a

4 Protocol Additional to the Geneva Conventions of 12 august 1949, and relating to the Protection of Victims of International Armed Conflicts (Protocol 1) Adopted on 8 june 1977 by the Diplomatic Conference on the Reaffirmation and Development of International Humanitarian Law applicable in Armed Conflicts. (entry into force 7 December 1979, in accordance with Article 95), article 90.

5 Se Kremlin.ru, Statement by President of Russia Dmitry Medvedev