Flere politiske fanger i Russland | Den norske Helsingforskomité

Flere politiske fanger i Russland

Flere politiske fanger i Russland

Russiske myndigheter strammer grepet på Krimhalvøya med arrestasjoner av politisk og religiøst aktive.

En 41 år gammel aktivist arbeidet for å bedre rettighetene til de forfulgte krimtatarer da han ble arrestert. Emir-Usein Kemalovich Kuku er en av mange krimtatarer som den siste tiden er blitt fengslet av russiske myndigheter på den annekterte Krimhalvøya.

 

Listen over politiske fanger har vokst jevnt siden den russiske annekteringen av Krim. Samtidig har også omfanget av sivilie protester og solidaritetskampanjer økt.

- Situasjonen for krimtatarere er dramatisk. De blir mistenkeliggjort, forfulgt og er overrepresentert når det gjelder arrestasjoner, forsvinninger, umenneskelig behandling og tortur, understreker seniorrådgiver ved Helsingforskomiteen Olga Shamshur Flydal.

Flere politiske fanger i Russland
Olga Shamshur Flydal er seniorrådgiver i Helsingforskomiteen.

Det russiske presidentvalget 18. mars skjer nøyaktig fire år etter at president Vladimir Putin underskrev avtalen om at Krim-halvøya skal annekteres som russisk territorium. I løpet av valgkampen har stadig flere aktivister i Russland blitt fengslet. Det er nå 143 politiske fanger i Russland - en økning på 26 siden oktober. Det viser en ny oversikt fra den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Center Memorial (HRC).

Det er spesielt russiske myndigheters forfølgelse av religiøse som har ført til den markante økningen.

- Tilstanden på halvøya er kritisk. Andelen politiske fanger fra Krim er høyt overrepresentert, sammenlignet med resten av Russland. Overgrepene på Krim er også spesielt harde og frekke – selv etter russisk målestokk, sier Sergej Davidis, styremedlem i Memorial, som holder oversikt over politiske fanger.

Flere politiske fanger i Russland
Sergej Davidis i Memorial

Tobarnsfaren Emir-Usein Kemalovich Kuku  har sittet i varetekt i over to år. Han er tilknyttet en religiøs organisasjon og organiserte markering for å minnes den tvungne deportasjonen av folkegruppen i 1944 - en hendelse som også ble belyst i Ukrainas Eurovision-bidrag i 2016.


Helsingforskomiteen krever at alle politiske fanger blir løslatt og at dette må også fremmes som krav når norske og russiske myndigheter møtes.