Desillusjon i Ukraina gir revansj for Janukovitsj | Den norske Helsingforskomité

Desillusjon i Ukraina gir revansj for Janukovitsj

(18/01-2010) Med over 85 % av stemmene talt opp, går det mot seier for Viktor Janukovitsj etter første runde av presidentvalget i Ukraina. Hvorvidt Janukovitsj eller hans hovedutfordrer Julia Timosjenko blir landets neste president blir klart først etter andre valgrunde den 7. februar. Men at det er definitivt over for oransjerevolusjonens Justsjenko er åpenbart allerede.
Mandag klokken 11:30 lå Janukovitsj, som tradisjonelt har støtte øst og sør i landet, et hestehode foran Timusjenko med 35 % av stemmene, mot hennes 24 %. Sittende president Justsjenko fremstår som skjøvet ut i kulden – med bare 5,42 % av stemmene, og forbigått av fire kandidater av i alt atten.
Berit Lindeman, Ivar Dale og Olga Shamshur fra Den norske Helsingforskomite har observert opptakten til valget i hovedstaden Kiev, og besøkt stemmelokaler i byene Kherson og Kakhovka, sør i landet. Til tross for et par tilfeller av lett forvirring rundt prosedyrene for opptelling, har gruppen fra DnH ikke registrert forhold som ville kunnet ha innvirkning på valgresultatet. Dette er også konklusjonen fra lokale organisasjoner som har fulgt valget – disse har imidlertid registrert tilfeller av kjøp av stemmer.

Flere uttrykker bekymring for at systematisk valgfusk kan komme først ved neste runde, når kampen mellom de to hovedkandidatene intensiveres. Slik sett kan flere mindre registrerte tilfeller av fusk ha vært en prøverunde før det avgjørende slaget i februar. Lokale observatører forteller om at dette var tilfellet ved valget i 2004, der det særlig var i andre runde at valgfusket ble massivt. Hverken Janukovitsj eller Timosjenko er kjent for å gi seg lett, og kampen om presidentvervet kommer til å bli knallhard i sluttspurten.

 

Det at Justsjenko får så lite støtte er en klar indikasjon på hvor skuffet velgerne er over manglende fremskritt og konstant krangling innad i regjeringen og i parlamentet. Ukrainas økonomi er i ferd med å bryte sammen. Ett av oransjerevolusjonens viktigste løfter var oppgjør med korrupsjon og strafforfølging av personer i sentrale personer i byråkrati og politikk som hadde begått lovbrudd for å berike seg selv eller egne interesser. Dette har ikke skjedd. Selv om det kan synes som det er lite igjen av oransjerevolusjonen fem år etter at over en million demonstranter farget byen for å kreve demokrati, er det tross alt en relativt fri presse, forsamlingsfrihet og en valgkamp som har vært mindre skitten enn på Kutsjmas tid.

 

Mange her understreker at selv om de er skuffet over Justsjenko, er de fremdeles tilhengere av det demonstrasjonene på Maidan-plassen egentlig dreide seg om. – Vi var ikke der for å kreve at Justsjenko ble president, men for å kreve frihet, sier Galina, en av aktivistene fra den gang. Dessverre er det ingen kandidater som tydelig representerer dette kravet denne gangen. For mange blir derfor et valg mellom Julia Timosjenko og Viktor Janukovitsj som et valg mellom pest eller kolera. Et beskrivende eksempel på dette er at en av kandidatene endret etternavnet i forkant av valget til Protivsikh – eller Motallesen, som det kanskje kan oversettes.