Avsløringen av «historiens største overvåkingsprogram» må møtes med sterkere vern av online rett til privatliv | Den norske Helsingforskomité

Avsløringen av «historiens største overvåkingsprogram» må møtes med sterkere vern av online rett til privatliv

Avsløringen av «historiens største overvåkingsprogram» må møtes med sterkere vern av online rett til privatliv

– Snowden’s avsløringer i The Guardian og The Washington Post må føre til at det vedtas sterkere internasjonale regler for å hindre overvåkning av personer uten begrunnet rettskjennelse og uten at de er mistenkt for lovbrudd, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær. – Helsingforskomiteen har tidligere kritisert at Telia Sonera og Vimpelcom (deleid av Telenor) gir autoritære regimer i post-sovjetiske land som Usbekistan og Hviterussland tilgang til sine systemer. USA og andre demokratiske land må nå sette en standard for å hindre utvikling av et globalt online overvåkingssamfunn. De må ta et oppgjør med en praksis som er i strid med internasjonale menneskerettigheter og egne konstitusjonelle verdier.

Edward J. Snowden har bidratt til å avsløre det han karakteriserer som «det største overvåkingsprogrammet i menneskets historie av personer som ikke er mistenkt for lovbrudd», i regi av USAs nasjonale sikkerhetsbyrå (NSA, The National Security Agency) og også av britiske sikkerhetsmyndigheter. Denne type overvåkning av internett og telefoni startet etter 11. september 2001, med godkjenning av daværende president George Bush. Ifølge Snowdens avsløringer har den fortsatt under nåværende president Barack Obama; i strid med Obamas valgløfter om å sikre at kampen mot terrorisme skal skje i henhold til «våre verdier» og grunnlovfestede rettigheter.

NSA har i de såkalte PRISM- og Tempora-programmene, som er godkjent av Kongressen og en føderal domstol, direkte tilgang til systemene til store amerikanske internettselskaper som Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, YouTube, Skype, Aol og Apple. Til forskjell fra overvåkningen av telefoni, som bare gir tilgang tilmetadataog ikke til innholdet i telefonsamtaler, skal overvåkningen av internett også kunne gi tilgang til innholdet i kommunikasjonen. Dette gjelder i hvert fall for utlendinger i utlandet som etter amerikansk lovgivning er dårligere beskyttet enn amerikanere.

– Snowden’s avsløringer i The Guardian og The Washington Post må føre til at det vedtas sterkere internasjonale regler for å hindre overvåkning av personer uten begrunnet rettskjennelse og uten at de er mistenkt for lovbrudd, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær. – Helsingforskomiteen har tidligere kritisert at Telia Sonera og Vimpelcom (deleid av Telenor) gir autoritære regimer i post-sovjetiske land som Usbekistan og Hviterussland tilgang til sine systemer. USA og andre demokratiske land må nå sette en standard for å hindre utvikling av et globalt online overvåkingssamfunn. De må ta et oppgjør med en praksis som er i strid med internasjonale menneskerettigheter og egne konstitusjonelle verdier.

Ifølge The Guardians artikkel «NSA Prism program taps in to user data of Apple, Google and others» (7. juni) var Microsoft først ute (i desember 2007) med å gi amerikanske sikkerhetsmyndigheter tilgang til sine brukerdata. – Microsoft reklamerer nå i en omfattende kampanje med at «Your privacy is our priority», sier Ekeløve-Slydal. På bakgrunn av det som nå er kjent har denne kampanjen liten troverdighet. Internasjonale internettselskaper bør gå sammen om å si nei til deltakelse i denne typen overvåkingsprogrammer. Selskaper med troverdighet på dette området vil i det lange løp tjene på det. Mange av selskapene er medlemmer av FNs Global Compact som forplikter dem til å respektere menneskerettighetene.

Reaksjonene fra amerikanske menneskerettighetsorganisasjoner er sterke. Jameel Jaffer, visedirektør for juridiske spørsmål i The American Civil Liberties Union (ACLU) sier:

«From a civil liberties perspective, the program could hardly be any more alarming. It’s a program in which some untold number of innocent people have been put under the constant surveillance of government agents. … It provides further evidence of the extent to which basic democratic rights are being surrendered in secret to the demands of unaccountable intelligence agencies.” (The Guardian, “Anger Swells after NSA phone records court order revelations”, 7. Juni).

Også en rekke europeiske ledere og EU reagerer sterkt. Presidenten i EU-kommisjonen, José Maria Barroso, har foreslått som en betingelse for å innlede frihandelsforhandlinger mellom USA og EU at det også skal forhandles om regler for etterretning, privatliv og beskyttelse av data.

Men også EU-land spionerer på telefonsamtaler, e-poster og annen aktivitet på internett. Ifølge Le Monde 11. juni har Frankrikes etterretningsorganisasjon for utlandet (DGSE) et lignende program som NSA. Selv om det amerikanske programmet er det største er problemet mye større enn dette programmet. Derfor er det behov for internasjonal standardsetting for å tydeliggjøre grensene. Her kan Norge spille en rolle.

Snowden har rett til å søke om asyl

Edward J. Snowden, som er kilden til avsløringene, er på flukt fra amerikanske myndigheter. 21. juni ble en siktelse mot ham offentliggjort for tyveri av regjeringens eiendom, uautorisert kommunikasjon av nasjonal forsvarsinformasjon og forsettlig kommunikasjon av klassifisert etterretning til uautoriserte personer. De to siste punktene dreier seg om bestemmelser i spionasjeloven.

Etter først å ha oppholdt seg i Hong Kong, har Snowden de siste 11 døgnene vært i transittavdelingen på Sjeremetevo-flyplassen i Moskva. Han har presentert en søknad om asyl til en rekke land, deriblant Norge. Flere av landene, også Norge, har allerede avvist søknaden på formelt grunnlag. Ifølge norske myndigheter er det et krav for å få asyl «at søkeren er ved en norsk grensestasjon eller i Norge når søknaden fremmes». Det henvises også til at Snowden har mulighet for å søke om flyktningstatus fra kontoret til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Moskva.

– Her dreier det seg nok først og fremst om manglende politisk vilje. Norge og andre vestlige land viser en påfallende uvilje til å behandle asylsøknaden til Snowden, sier Ekeløve-Slydal. Vi tar ikke stilling til utfallet av en slik behandling, men mener en rekke hensyn tilsier at søknaden må realitetsbehandles. Blant annet vil forholdene han vil få i varetekt, mulighet for dødsstraff, rettssikkerhetsspørsmål og den politiske begrunnelsen Snowden har gitt for sine avsløringer være blant temaene som må vurderes.

Ifølge Verdenserklæringen artikkel 14, har «1. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.» Riktignok presiseres det at «2. Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.» – Men de handlinger Snowden er tiltalt for begrunner han utfra prinsipper om rett til privatliv og ytringsfrihet som er sentrale FN-formål, understreker Ekeløve-Slydal. Snowden er en varsler som henvender seg til offentligheten. Han har ikke solgt informasjon til en fremmed stat.

– Til syvende og sist vil utfallet av Snowdens asylsak hvile på en vurdering av den amerikanske rettsstaten, konkluderer Ekeløve-Slydal. Den har mangler i slike saker. Lovgivningen gir begrenset beskyttelse av varslere, selv om Obama gjennom et eget direktiv har forsøkt å styrke denne og amerikanske domstoler har vist at de i enkeltsaker kan stå imot politisk press. En betydelig fordel ved at en demokratisk stat tar i mot Snowden er at den da kan stille krav til USA ved en eventuell utlevering om at Snowdens menneskerettigheter må respekteres. Den kan også kreve at amerikanske myndigheter tar hensyn til de internasjonale prinsippene for varslere om nasjonal sikkerhet («The Tshwane Principles»).

 

Linker:

Photo: The Guardian

NHC i media

Nyhetsbrev