Betydelig styrking av Grunnlovens menneskerettighetsvern | Den norske Helsingforskomité

Betydelig styrking av Grunnlovens menneskerettighetsvern

Betydelig styrking av Grunnlovens menneskerettighetsvern

Det norske Stortinget vedtok 13. mai 2014 et eget kapittel om menneskerettigheter i Norges grunnlov. – Dette er et langt skritt i riktig retning, sier Bjørn Engesland, generalsekretær. Vi setter særlig pris på at kapitlet starter med å forplikte statens myndigheter til å «respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter» (§ 92). Styrkingen av barnets rettigheter er også meget positivt (§ 104).

Grunnloven fyller 200 år 17. mai i år. Behovet for en omfattende revisjon for å gi menneskerettighetene en større plass har lenge vært til stede. – Til tross for at noen sentrale økonomiske og sosiale rettigheter ikke er tatt med i menneskerettighetskapitlet, slik som retten til helse og til en tilfredsstillende levestandard, er Grunnloven et godt stykke på vei oppdatert i forhold til hvilken rolle menneskerettighetene spiller i Norge i dag.

Norge har den nesteldste grunnloven blant verdens stater. Selv om den inneholdt viktige rettighetsbestemmelser da den ble vedtatt i 1814, var den langt fra dagens standard. Den inneholdt også klare brudd på menneskerettighetene slik disse ble nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948, blant annet fordi den nektet visse grupper innreise til Norge (jøder, jesuitter og munkeordener) og fordi den inneholdt bestemmelser som var klart i strid med religionsfriheten.

Først etter at Norge ratifiserte Den europeiske menneskerettighetskonvensjon ble de siste innreiseforbudene fjernet, mens religionsfrihet først er sikret i nyere tid. Fra 1994 inneholdt grunnloven en generell bestemmelse om at statens myndigheter var forpliktet til å respektere og sikre menneskerettighetene med en henvisning til mer detaljert lovgivning.

Den norske Helsingforskomité har siden Lønning-utvalget i desember 2011 foreslo en omfattende revisjon av grunnloven for å styrke menneskerettighetenes stilling støttet forslaget. DnH har særlig lagt vekt på at det nye kapitlet må reflektere hele spekteret av menneskerettigheter slik de fremkommer i Verdenserklæringen og de sentrale konvensjonene som Norge har ratifisert, slik utvalget la opp til.

Den nye § 92 bøter et stykke på vei på at man har unnlatt å ta med noen av de økonomiske og sosiale rettighetene, understreker Engesland. – Henvisningen til for Norge bindende traktater inkluderer FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som Norge har ratifisert og inkorporert i norsk lovgivning i menneskerettighetsloven av 1999. Her er de utelatte rettighetene nedfelt.

Det kan sees på som et paradoks at man har denne henvisningen samtidig som Stortinget har vært selektive i utvelgelsen av hvilke rettigheter som er tatt med, avslutter Engesland. Helsingforskomiteen vil med utgangspunkt i det nye kapitlet arbeide for at vi i fremtiden får en fullstendig rettighetskatalog i menneskerettighetskapitlet. Men det er all grunn til å feire den ny-reviderte grunnloven 17. mai.

Se Stortingets hjemmeside om grunnlovsrevisjonen her

For kommentarer:

Bjørn Engesland, generalsekretær, mobil: 95753350; Epost: engesland@nhc.no

Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær, mobil: 95210307; Epost: ekelove-slydal@nhc.no

 

NHC i media

Nyhetsbrev