Bosnia på bristepunktet | Den norske Helsingforskomité

Bosnia på bristepunktet

Bosnia på bristepunktet

- Stagnasjonen vi nå opplever i Bosnia-Hercegovina er svært bekymringsfull. Forsoningsprosessen har stoppet opp, og de kreftene som motarbeider forsoning har i større grad fått innflytelse. Det internasjonale samfunnet må bistå Bosnia-Hercegovina i arbeidet med reformer som kan sikre et velfungerende justisvesen og rettsstat, og dermed hindre en ytterligere negativ utvikling, sa Presidenten i Bosnia-Hercegovinas domstol Meddzida Kreso på det godt besøkte seminaret som Helsingforskomiteen arrangerte mandag på Litteraturhuset i Oslo.

Gårsdagens seminar drøftet den politiske krisen som har eskalert i Bosnia etter valget i oktober 2010, et valg som ennå ikke har ført til dannelsen av en ny statsregjering. Fremdeles arbeider myndighetene i Republika Srpska for en oppløsning av staten, og setter statsinstitusjonene under press. FNs høye representant i Bosnia, Valentin Inzko, er bekymret for situasjonen, og sa i FNs sikkerhetsråd 9. mai at ”dette ikke er en kortsiktig negativ trend, men en langsiktig utvikling".

 

Bosnia på bristepunktet
Bjørn Engesland

- Rettsoppgjør, forsoning, minoritetsrettigheter, styre ved lov, respekt for menneskerettighetene og frie og uavhengige medier har vært og er Helsingforskomiteens hovedfokus. Vi tror disse faktorene er de aller viktigste for å fremme den fred og stabilitet som alle ønsker seg på Vest-Balkan. For å forstå hvordan den pågående krisen arter seg mener vi at det beste er å spørre hvordan det står til på disse områdene og hvordan disse områdene rammes av krisen, sa generalsekretær i Helsingforskomiteen Bjørn Engesland i sin introduksjon.

 

 

 

Bosnia på bristepunktet
Svein Mønnesland

- Krisen i Bosnia er svært sammensatt, og har i seg både økonomiske og politiske elementer. En arbeidsløshet på nærmere 40 % og et stort korrupsjonsproblem er selvfølgelig alvorlig for utviklingen. Men den nåværende politiske og økonomiske situasjonen henger også sammen med iboende svakheter i Dayton-avtalen. Den bosniske føderasjonen er handlingslammet og det er en stadig pågående konflikt mellom Republika Srpska, som ønsker selvstendighet, og internt i føderasjonen, sa Svein Mønnesland, professor ved Universitet i Oslo og Balkan-ekspert. I sitt innlegg diskuterte han den politiske situasjonen i Bosnia akkurat nå, og den historiske bakgrunnen for krisen landet nå er oppe i. Mønnesland var ikke optimistisk med tanke på fremtiden for Bosnia og Hercegovina. - Mest sannsynlig blir det ikke noen ny internasjonal konferanse som kan erstatte den nåværende Dayton-avtalen. Bosnia kommer til å hangle videre i en vanskelig situasjon, og noe radialt nytt som kan forandre situasjonen vil mest sannsynlig ikke skje, avsluttet Mønnesland.
Klikk her for å se Svein Mønneslands presentasjon

 

Bosnia på bristepunktet
Vildana Selimbegovic og Vera Joganovic

Fra Bosnia hadde Helsingforskomiteen i tillegg til Meddzida Kreso også invitert den nyvalgte presidenten i den bosniske Helsingforskomiteen, Vera Jovanovic, som diskuterte krisens konsekvenser for menneskerettighetene og sivilsamfunnet i Bosnia. - Når det gjelder status for menneskerettighetene i Bosnia, oppleves det siste året som en total blokade. Reformene som skulle vedtas for å endre grunnloven har ikke blitt gjennomført, og ingen lover som kunne hjulpet oss ut av den politiske og økonomiske og dermed nærmet oss EU har blitt innført, sa Jovanovic. Rettssystemet er i krise, og korrupsjon er fremdeles et stort problem. Bosnia og Hercegovina har blitt delt etter etniske linjer, og denne delingen innebærer en blokade av de demokratiske interesser. Hvert etniske lederskap fokuserer heller på å kunne kontrollere sine områder og sine interesser. Dette hindrer en demokratisk utvikling og svekker staten og føderasjonen, fortsatte Jovanovic i sitt innlegg.

Vildana Selimbegovic, redaktør i den bosniske avisen Oslobodjenje, diskuterte i sitt innlegg medias rolle og hva som kan gjøres for å styrke uavhengig journalistikk. Mediene har minst like stor skyld i krisen som alle andre i Bosnia, om ikke større fordi mediene har vært så lite uavhengige av de politiske partiene, sa Selimbegovic. Hun var også var svært kritisk til manglende reform av de offentlige kringkasterne i landet. - Får vi ikke engang disse til å ta sin rolle på alvor lover det svært dårlig for mediene i landet.

 

Bosnia på bristepunktet
Enver Djuliman

- Enver Djuliman, som leder Helsingforskomiteens undervisningsavdeling, drøftet krisens konsekvenser for den pågående forsoningsprosessen i Bosnia. - Forsoning på det politiske nivå må innebære at man identifiserer grunnen til konflikten. Man må også være villig til å oppgi det politiske prosjektet, en erkjennelse av skyld og komme til enighet om politisk løsning. Gjennom dette viser man en vise vilje til å bygge en felles fremtid , og alle disse elementene er under sterkt press i den pågående krisen i Bosnia, understreket Djuliman og fortsatte: - Samtidig skal forsoningsprosessen ikke bare foregå på politisk nivå, men også på samfunnsnivå, i forholdet mellom mennesker. En slik forsoning innebærer at tidligere fiender finner frem til felles verdier som et grunnlag for fellesskap og et nytt liv sammen. Dette innebærer at mennesker er åpne til å dele "med de andre" det sosiale, kulturelle, historiske, etiske, språklige og økonomiske rom. Den fastlåste situasjonen i dagens Bosnia bidrar til å gjøre dette arbeidet svært vanskelig, i tillegg til at det ødelegger tidligere oppnådde resultater, oppmuntrer motstanderne av forsoning og fører dem tilbake som spillere på den politiske arena, avsluttet Djuliman.

 

Bosnia på bristepunktet
Kai Eide

- Eierskapet og ansvaret for utviklingen må tas av det bosniske samfunn selv, sa Kai Eide, spesialrådgiver i Utenriksdepartementet. Eide var invitert for å kommentere diskusjonen og var ikke veldig oppløftet etter å ha hørt beskrivelsene fra Bosnia. - Fra norsk side hadde man håpet at Bosnia skulle vokse sammen igjen etter Dayton-avtalen, men så har ikke skjedd. At justisvesenet lider av såpass store mangler som her er beskrevet er svært alvorlig, særlig når man vet hvor viktig justisvesenet er i en post-konfliktsituasjon. Dette må prioriteres og Utenriksdepartementet vil gi den støtten som behøves for å styrke denne sektoren, understreket Eide i sin kommentar.