Partiene får fra terningkast to til fem for sin innsats for menneskerettigheter. Amnesty og Helsingforskomiteen har gjennomgått partiprogrammene.
Kun få av partiene har politikk for å løse sentrale spørsmål knyttet til menneskerettigheter. Det er konklusjonen fra panelet, som består av generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty og generalsekretær Bjørn Engesland i Helsingforskomiteen.
Fem kriterier
Panelet har sett på forhold der Norge er blitt kritisert av FN, Europarådet eller viktige institusjoner på hjemmebane, som Sivilombudsmannen eller Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Partiene er målt ut fra hovedtemaene: menneskerettigheter i lukkede institusjoner, det internasjonale menneskerettighetsvernet, flyktningers menneskerettigheter, bedrifters og oljefondets respekt for menneskerettighetene og religions- og livssynsfrihet.
Selv om tre partier oppnår nesten toppscore, har de fortsatt ting ugjort på menneskerettigheter i programmene de går til valg på.
Venstre
Har gode forslag på det meste, men er taust når det gjelder å innføre klagerett til FN for personer med nedsatt funksjonsevne og for å bedre situasjonen for psykisk syke i fengsel.
Sosialistisk Venstreparti
SV er mest detaljert av alle partiene når det gjelder menneskerettigheter. Men nevner ikke psykisk syke i fengsel og sier heller ikke at religions- og livssynsfrihet må styrkes i grunnloven.
Kristelig Folkeparti
KrF dekker alle temaområdene bra, men programmet er litt mangelfullt – særlig når det det gjelder problemene i lukkede institusjoner.
Miljøpartiet de Grønne
MDG understreker betydningen av å styrke menneskerettighetene men det blir for smått og upresist i forhold til partiene som scorer høyest.
Rødt
Rødt vil blant annet styrke folkeretten og FNs fredsarbeid men har lite politikk knyttet til de konkrete problemene undersøkelsen ser på.
Høyre
Høyre vil at Norge skal arbeide aktivt for å styrke internasjonal rettsorden og forpliktende internasjonalt samarbeid. Vil prioritere menneskerettigheter innenfor FNs ulike organisasjoner men har få svar på menneskerettighetskritikken mot Norge.
Arbeiderpartiet
AP har menneskerettighetene som en del av sitt verdigrunnlag men mangler politikk for områder hvor Norge er blitt kritisert. Det trekker også ned at AP tar til orde for «en gjennomgang av internasjonale konvensjoner for at disse bedre kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon».
Senterpartiet
Senterpartiet er tilbakeholden til å avgi mer makt til overnasjonale organisasjoner og domstoler. Programmet er svakt når det gjelder flyktningers menneskerettigheter, bedrifters menneskerettighetsansvar og religions- og livssynsfrihet.
Fremskrittspartiet
FrP en sterk tilhenger av liberale frihetsrettigheter men er blank på viktige områder som å sikre at bedrifter og oljefondet legger vekt på menneskerettighetene. Partiet scorer dårligst på flyktningenes rettigheter.
– Pinlig
De to menneskerettighetsorganisasjonene etterlyser en mer offensiv tilnærming til menneskerettigheter blant de politiske partiene i Norge.
– Det er feil å tro at menneskerettighetene er sikret en gang for alle. Norge må stadig opp til «eksamen» i FN og Europarådet, hvor nærgående spørsmål blir stilt om Norge følger opp sine forpliktelser godt nok, sier Bjørn Engesland i Helsingforskomiteen
FNs menneskerettighetsråd og flere av FNs menneskerettighetskomiteer og Europarådets organer skal i kommende stortingsperiode undersøke om Norge følger menneskerettighetene.
– Det er pinlig for Norge at noen av de samme problemene kommer opp om og om igjen. Norge er blitt kritisert i 25 år for overdreven bruk av isolasjon i fengsler og politiarrest. Ennå har ingen norsk regjering løst dette problemet fullt ut, sier John Peder Egenæs i Amnesty.
Slik skårer partiprogrammene på de fem hovedtemaene:
Les mer om de fem menneskerettighetsområdene partiene ble målt på og om begrunnelsen for vurderingen av programmene HER.
Kontakt:
Øystein Solvang, kommunikasjonssjef: 46 66 04 28, [email protected]