Fullsatt debattmøte om Ibsenprisen | Den norske Helsingforskomité

Fullsatt debattmøte om Ibsenprisen

Fullsatt debattmøte om Ibsenprisen

Gårsdagens fullsatte debattmøte på Litteraturhuset i regi av Norsk PEN og Den norske Helsingforskomité viste et sterk engasjement rundt tildelingen av Ibsenprisen 2014 til Peter Handke. Innleggene og paneldebatten kan ses i sin helhet under.

Den internasjonale Ibsenprisen 2014 tildeles den østerrikske forfatteren og dramatikeren Peter Handke. Dette har skapt betydelig debatt i Norge, noe også gårsdagens fullsatte møte viste med stor tydelighet.

-Dette seminaret dreier seg ikke om ytringsfrihet, vi stiller ikke spørsmål ved Handkes rett til å mene og ytre hva han vil. Men, vi håper at seminaret kan bidra til å gjøre forståelsen av de ulike standpunktene til prisutdelingen klarere. Vi håper også at det blir klart at dette ikke dreier seg om et teoretisk spørsmål. Konfliktene som førte til krigene i Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Kosovo er fortsatt sterkt til stede. Og det foregår en kamp i dag om forståelsen av konfliktene og av de ulike aktørenes rolle, sa generalsekretær Bjørn Engesland i sin velkomst.

Frykter for forsoningen

Fullsatt debattmøte om Ibsenprisen
Mariana Toma

Mariana Toma, nestleder ved Senter for humanitær rett i Beograd pekte i sin innledning på hvilken betydning tildelingen av Ibsenprisen 2014 til Peter Handke har for forsoningsprosessen på Balkan. - Det er vanskelig å akseptere at Norge, som har blitt sett på som upartisk, og som har har gjort så mye for forsoningsprosessen på Balkan, kan gi denne prisen til Peter Handke. Handke nevner aldri de serbiske ofrene. Handke nevner bare ett offer, og det er Slobodan Milosevic, og han er et offer i følge Peter Handke, sa Toma.

- Vi er inne i en svært avgjørende periode. Serbia er inne i en europeisk integrasjonsprosess, hvor vi forhandler med EU om medlemsskap. Vi har begynt å anerkjenne ofrene for overgrep, og vi jobber for å opprette en regional sannhetskommisjon. Bosnia har enda større utfordringer med det kommende valget, og en serbisk enhet som kjemper for løsrivelse fra Bosnia, og hvor lederen i den serbiske enheten er den fremste talsmannen for fornektelse av serbiske overgrep og krigsforbrytelser. Det signalet som Norge sender oss med tildelingen av denne prisen til Peter Handke er svært alvorlig, og jeg frykter at det vil skade den forsoningsprosessen som vi er inne i, sa Mariana Toma i sin innledning.

Kritisk til juryen

Fullsatt debattmøte om Ibsenprisen
Aage Borchgrevink

Aage Borchgrevink, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité tok i sin innledning utgangspunkt i essayet Sommerlig vedlegg til en vinterlig reise Peter Handke skrev i 1996. Essayet handler om byen Visegrad, der det i april 1992 ble begått massedrap på sivile av serbiske paramilitære styrker. 1600 bosnjakker ble drept i denne etniske rensningen.

- I essayet kritiserer Peter Handke den vestlige dekningen av massakren i Visegrad. Handke mener at overgriperne er de amerikanske journalistene med sine forenklede og totalitære beretninger om folkemord på muslimene. Ofrene ser ut til å være de barføtte serberne, som slåss for ideen om det falne Jugoslavia, eller Slobodan Milosevic selv, sa Aage Borchgrevink.

- Hadde Ibsenprisjuryen faktisk diskutert Handkes rolle på Balkan, og det problematiske forholdet mellom litteratur og politikk generelt, så tror jeg denne prisutdelingen ville fremstått ganske anderledes. Hvis man hadde anerkjent at Handkes posisjon på Balkan har vært å resirkulere Milosevic's krigspropaganda, og at han gjennom sitt virke har hånet ofrene fra byene Srebrenica, Visegrad og andre bosniske byer, samt at det serbiske offernarrativet han forfekter inngår i et politisk spill om makt som vanskeliggjør forsoning i Bosnia, og som opprettholder for eksempel byene Vishigrad og Srebrenica som rene serbiske byer i en serbisk entitet som søker uavhengighet. Hvis alt dette, så ville muligens juryen oppdaget at Milosevic-apologeten Handke ikke var en kandidat i Ibsens ånd. Men selv om de hadde gitt ham prisen, burde de i det minste åpnet opp for debatten. Det har juryen ikke ønsket å gjøre, hverken i begrunnelsen eller i månedene som har gått siden, sa Borchgrevink.

Paneldebatt

I paneldebatten i etterkant av innledningene deltok Bernt Hagtvet, professor ved Universitetet i Oslo, Anders Heger fra Norsk PEN, forfatteren Øyvind Berg, og Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

Fullsatt debattmøte om Ibsenprisen
Bernt Hagtvet

Bernt Hagtvet mente tildelingen av prisen til Handke er feil, og var svært kritisk til juryen: - At juryen ikke stiller til debatt om dette er ikke bare utillatelig, det er autoritært og feigt. Særlig fordi juryformann Per Boye Hansen understreker at juryen kjenner til Handkes politiske holdninger. Det er altså ingen unnskyldning for denne kunnskapsløsheten. Mitt eget standpunkt er klart; en jury som er så kunnskapsløs og moralsk insensitiv og autoritær, har diskvalifisert seg selv, sa Hagtvet i debatten.

 

Fullsatt debattmøte om Ibsenprisen
Øyvind Berg

- Da Peter Handke i fjor mottok den serbiske fortjenestemedaljen i gull, kvitterte han i sin takketale med å skryte av at han ikke mottar priser fra instanser som ikke deler hans synspunkter og politiske holdninger. Man kan da i minste kreve av det norske kulturdepartementet bør kommentere dette, sa Øyvind Berg. Berg viste også til et sitat av Handke der han sammenligner de serbiske styrkene i Øst-Bosnia med indianerne som angrep nybyggernes karavaner. Han understreket også at det finnes mange Handke-apologeter i den akademiske vesten, over hele verden fra Asutralia til USA, som forsvarer Handkes standpunkter.

 

 

Fullsatt debattmøte om Ibsenprisen
Anders Heger

Anders Heger hevdet at juryens uttalelser den siste uken smaker av etterrasjonalisering, og at juryen har undervurdert det internasjonale aspektet ved at en norsk kulturminister deler ut en stor pris til Peter Handke.

 

Fullsatt debattmøte om Ibsenprisen
Bjørn Engesland

- Fra den siste ukes brede dekning av denne prisen, er det verste jeg har sett en uttalelse om at det nå snart er 20 år siden Srebrenica, det er snart tyve år siden drapet på 8000 unge menn og guttunger, er det ikke på tide å legge dette bak oss nå, og glemme det. For meg er det en helt uhyrlig uttalelse, som bare må tilbakevises. Det er ikke et argument, og vi kan ikke legge dette bak oss, sa generalsekretær Bjørn Engesland i debatten.

 

 

 

 

 

 

Se Bjørn Engeslands velkomsttale her:

 

Se Aage Borchgrevinks innledning her:

 

Se Mariana Tomas innledning her:

 

Se paneldebatten del 1 her:

 

Se del 2 av paneldebatten her: