Norge må bidra til internasjonal etterforskning av mulige overgrep i Nagorno-Karabakh | Den norske Helsingforskomité

Norge må bidra til internasjonal etterforskning av mulige overgrep i Nagorno-Karabakh

Norge må bidra til internasjonal etterforskning av mulige overgrep i Nagorno-Karabakh

Årsmøtet for Den norske Helsingforskomité vedtok den 27. april 2016 er uttalelse som uttrykker stor bekymring for økt uro i Nagorno-Karabakh og rapporter som er fremkommet om overgrep mot sivile. Det et åpenbart behov for en upartisk og internasjonal etterforskning i Nagorno-Karabakh, ettersom de nasjonale justismyndighetene erfaringsmessig enten ikke vil eller ikke evner å etterforske mulige krigsforbrytelser. Årsmøtet ber om at norske myndigheter tar initiativ til et internasjonalt samarbeid for å arbeide for at Armenia og Aserbajdsjan inviterer ICC til å etterforske mulige krigsforbrytelser som kan være begått rundt konfliktlinjen i Nagorno-Karabakh og andre relaterte tiltak for å bekjempe straffrihet i regionen.

Uttalelse fra årsmøtet 2016 i Den norske Helsingforskomité (DnH):

Norge må bidra til internasjonal etterforskning av mulige overgrep i Nagorno-Karabakh 

Oslo, 28. april 2016: I begynnelsen av april i år brøt det ut kamper rundt den omstridte enklaven Nagorno-Karabakh. Trefningene var de mest alvorlige siden våpenhvilen ble inngått i 1994. Over hundre mennesker døde, de fleste av dem var armenske eller aserbajdsjanske soldater, men blant ofrene var også mange sivile.  

Troverdige rapporter fra lokale medier på begge sider forteller at målrettete angrep på sivile mål resulterte i omfattende ødeleggelser og tap av menneskeliv, noe som bryter med krigens folkerett. Det er også troverdige rapporter om utenomrettslige henrettelser, tortur og skjending av lik, som også kan tyde på brudd på Genève-konvensjonene.

Kampene bidro ikke til å endre forholdene langs frontlinjen i vesentlig grad, men førte til økt ordkrig og nasjonal mobilisering bak regimene i Armenia og Aserbajdsjan. Kampene understreket at våpenhvilen ikke fungerer, og at fiendskap og kyniske politikere når som helst kan utløse en ny væpnet konflikt mellom de to nabostatene. Fremdeles rapporteres det nesten daglig om trefninger og dødsfall langs kontaktlinjen. 

Krigen i Nagorno-Karabakh brøt ut i 1991, i samme år som Sovjetunionen gikk i oppløsning. Etniske konflikter i Aserbajdsjan og Armenia utartet til rene pogromer. Mange mennesker måtte flykte fra sine hjem til sine etniske ”hjemland”, og kamper brøt ut i Nagorno-Karabakh. Provinsen hadde vært omstridt siden før Sovjetunionens tid. Den lå i Aserbajdsjan, men hadde en armensk majoritetsbefolkning. Resultatet av krigen var at titusener av mennesker ble drept og hundretusener ble internt fordrevet etter at Nagorno-Karabakh og syv omkringliggende distrikter av Aserbajdsjan havnet under armensk kontroll. 

Men våpenhvilen og flere FN-resolusjoner førte aldri til noen reell fredsprosess. I løpet av årene som er gått er et stort antall mennesker, stort sett unge vernepliktige fra begge sider, drept i sporadiske skuddvekslinger langs kontaktlinjen. Konflikten utgjør et regionalt sikkerhetsproblem som alle europeiske stater har interesse av å løse. Den bidrar til menneskelig lidelse, til etnisk fiendskap og til å opprettholde autoritære krefter og korrupsjon. Konflikten hindrer demokratisk utvikling både i Armenia og Aserbajdsjan og har potensiale til å trekke inn nabostater. Russland har nære forbindelser til begge statene, Tyrkia er en uttalt støttespiller for Aserbajdsjan mens Georgia har både armenske og aserbajdsjanske minoriteter.

I de siste tretti årene har det vært mange væpnete konflikter i Kaukasus og områdene omkring. Alle har vært preget av straffefrihet. Uhyrlige forbrytelser er begått, men ingen har blitt stilt til ansvar for dem. Etter Helsingforskomiteens oppfatning er straffefrihet en av driverne bak konfliktene. Hvis krigsforbrytelser ikke har andre konsekvenser enn politisk gevinst, er terskelen lav for å starte nye væpnete konflikter – noe krigen i Ukraina er et eksempel på. 
 
I januar i år åpnet Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) en etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med krigen mellom Georgia og Russland i 2008. Domstolen har i stor grad tatt denne avgjørelsen basert på dokumentasjon fra lokale og internasjonale menneskerettighetsgrupper, som både dokumenterte overgrepene da de skjedde samt at de to statene ikke etterforsket dem i årene etterpå.

Domstolens åpning av en etterforskning i en sak for første gang i Europa er en milepæl i internasjonal straffejustis og gir håp om at man kan bryte mønsteret av straffefrihet, ikke bare i Georgia, men også andre steder i den post-sovjetiske sfæren. Ikke minst er det et åpenbart behov for en upartisk og internasjonal etterforskning i Nagorno-Karabakh, ettersom de nasjonale justismyndighetene erfaringsmessig enten ikke vil eller ikke evner å etterforske mulige krigsforbrytelser.

Derfor ber Årsmøtet i Den norske Helsingforskomité om at

  • norske myndigheter tar initiativ til et internasjonalt samarbeid for å arbeide for at Armenia og Aserbajdsjan inviterer ICC til å etterforske mulige krigsforbrytelser som kan være begått rundt konfliktlinjen i Nagorno-Karabakh;
  • Armenia og Aserbajdsjan slutter seg til Roma-traktaten til ICC, og derved aksepterer domstolens jurisdiksjon i tilfeller av fremtidige krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord; 
  • norske myndigheter støtter tiltak fra sivilsamfunnet for å styrke deres rolle i kampen mot straffrihet i de to landene.

 

Se full liste over Helsingforskomiteens styre og rådsmedlemmer her.