Norge må gi Europas politiske fanger reell støtte | Den norske Helsingforskomité

Norge må gi Europas politiske fanger reell støtte

Norge må gi Europas politiske fanger reell støtte

Den norske Helsingforskomité gjennomførte 29. april sitt årsmøte med våre styre- og rådsmedlemmer på Litteraturhuset i Oslo. Møtet ble ledet av rådspresident i Den norske Helsingforskomité Kristin Clemet. Generalsekretær Bjørn Engesland la fram året 2014s svært omfattende aktiviteter. Årsmøtet ber i en uttalelse den norske regjeringen om å gi reell støtte til det stadig økende antallet politiske fanger i OSSE-området.

Europas politiske fanger må få reell støtte

Oslo 29. april 2014

Årsmøtet i Den norske Helsingforskomité ser med dyp bekymring på det økende antall politiske fanger i OSSE-området. Vår samarbeidspartner Memorial har identifisert mer enn 45 politiske fanger i Russland, de fleste dømt til fengselsstraffer de siste tre år. I Armenia er en gruppe aktivister fengslet for offentlig protest som fant sted samtidig som Maidan-demonstrasjonene i Ukraina. Alle Sentral-Asias stater har politiske fanger, i lukkede Usbekistan og Turkmenistan er det knapt mulig å få oversikt over dem, men det er svært høye tall.

Situasjonen i Aserbajdsjan er eksepsjonell: Under landets formannskapsperiode i Europa-rådets Ministerkomité i fjor økte antallet politiske fanger dramatisk. Mange av de mest sentrale menneskerettighetsforsvarerne ble arrestert, flere av disse er Helsingforskomiteens mangeårige samarbeidspartnere. Menneskerettighetsaktivisten Rasul Jafarov og advokaten Intigam Aliyev ble nylig dømt til svært lange fengselsstraffer. I november 2014 tildelte Den norske Helsingforskomité Sakharovs Frihetspris til over nitti politiske fanger i Aserbajdsjan som en anerkjennelse av deres modige arbeid.

I Hviterussland har antallet politiske fanger gått ned, fra over 30 på det meste til dagens antall på fem. Dette tilskriver vi i stor grad målrettede sanksjoner mot myndighetspersoner som må anses ansvarlige for menneskerettighetsovergrep i landet, blant dem dommere i saker mot politiske fanger.

Mens mange blir fengslet, blir langt flere utsatt for trakassering og trusler. Menneskerettighetsorganisasjoner og mediehus blir stengt eller tvunget i eksil. Selv om rammevilkårene har blitt langt vanskeligere, må disse aktørene gis anledning til å fortsette sitt viktige arbeid slik at årelang erfaring, kompetansebygging og internasjonalt samarbeid ikke går til spille. Aktivister må gis beskyttelse, om nødvendig i utlandet.

Europas politiske fangers situasjon får altfor liten oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet.

Det er 40 år siden Helsingforserklæringen ble undertegnet i 1975. Der ble det slått fast at menneskerettighetene er et viktig fundament for internasjonal stabilitet og sikkerhet.

På denne bakgrunnen mener Årsmøtet at norske myndigheter må gjøre det klart at regimer som systematisk bryter sine internasjonale forpliktelser og fengsler og forfølger sine motstandere representerer en trussel mot Europas fred, stabilitet og demokratiske verdier.

Det er i Helsingforskomiteens tradisjon å stille seg solidarisk med forfulgte og fengslede dissidenter i øst.

Det er særlig fire forhold årsmøtet vil be norske myndigheter å prioritere:

  • Uttrykke klar, tydelig og offentlig fordømmelse av fengsling på politisk grunnlag, uavhengig av i hvilket land fengslingen finner sted, også der Norge har næringsinteresser.

  • Tilby midlertidig beskyttelse i Norge for aktivister som er særlig i risiko for fengsling eller annen grov trakassering på politisk grunnlag eller av samvittighetsgrunner.

  • Sikre økonomisk støtte, kompetanseoverføring og praktisk hjelp til lokal sivilt samfunn.

  • Ta initiativ til at det innføres felles europeiske målrettede sanksjoner mot overgripere, som økonomiske virkemidler og nekt av visum, for å motvirke straffrihet og for å legge press på de land som fengsler sine opposisjonelle.

 

NHC i media

Nyhetsbrev