Russisk angrep på sivilsamfunn må bli møtt med klare krav fra norske myndigheter | Den norske Helsingforskomité

Russisk angrep på sivilt samfunn må bli møtt med klare krav fra norske myndigheter

Russisk angrep på sivilt samfunn må bli møtt med klare krav fra norske myndigheter

Den norske Helsingforskomité har gjennomført årsmøte for våre styre- og rådsmedlemmer. I årets uttalelse ber årsmøtet den norske regjeringen om kraftfullt å ta til motmæle mot de pågående angrepene mot russisk sivilsamfunn, særlig med bakgrunn i dommen mot vår 2012 Sakharovs Frihetsprisvinner Golos. Årsmøtet ble leder av visepresident i vårt råd, Stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten.

Uttalelse fra Den norske Helsingforskomites årsmøte 25. april 2013:

Russisk angrep på sivilt samfunn må bli møtt med klare krav fra norske myndigheter

Årsmøtet i Den norske Helsingforskomité forventer at den norske regjeringen kraftfullt tar til motmæle mot de pågående angrepene på det russiske sivilsamfunnet.

Foreningen Golos ble i 2012 tildelt Andrej Sakharovs Frihetspris for sin fremragende innsats for å fremme demokratiske verdier. Golos er den eneste organisasjon som driver uavhengig og landsomfattende valgobservasjon i Russland. Den norske Helsingforskomité har siden 1990 delt ut prisen til menneskerettighetsforsvarere som særlig fortjener anerkjennelse og støtte.

I dag har en russisk domstol funnet Golos skyldig i brudd på NGO-loven og ilagt bøter. Påtalemyndighetene i Moskva hevdet at Golos’ arbeid er politisk aktivitet finansiert gjennom utenlandske midler, og krever at organisasjonen registreres som en «utenlandsk agent», slik den nye NGO-loven krever. Påtalemyndighetene hevdet at prispengene som følger med Sakharovs frihetspris, men som Golos ikke har tatt i mot, gjør dem til en «utenlandsk agent».

Saken som russiske myndigheter har reist mot Golos, truer ikke bare denne organisasjonens integritet og mulighet for å fortsette arbeidet, den vil kunne ramme hele det russiske sivilsamfunnet. Kravet om å registrere NGO-er som «utenlandske agenter», kan bare ha til hensikt å diskreditere de frivillige organisasjonene. De nye lovene strider mot Russlands internasjonale forpliktelser, og undergraver grunnleggende friheter, inkludert ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfriheten. Saken mot Golos bryter dermed menneskerettighetene.

I løpet av de siste ukene har hundrevis av frivillige organisasjoner blitt utsatt for kontroll og inspeksjoner. Saken mot Golos er den første som reises, men vi frykter mange nye saker, også mot menneskerettighetsorganisasjoner som Moscow Helsinki Group og Memorial. Det har blitt klart at Russland, i likhet med andre tidligere sovjetiske republikker, har valgt en vei som ikke fører til mer demokrati og rettssikkerhet, men mindre.

Etter et initiativ fra Norge, vedtok FNs Menneskerettighetsråd den 21. mars 2013 en resolusjon om  beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere (A/HRC/RES/22/6). Resolusjonen, som ble støttet av Russland, slår fast at stater skal legge til rette for at menneskerettighetsforsvarere fritt skal kunne arbeide, uten risiko for diskriminering, innblanding eller kriminalisering, og at lover ikke skal brukes til å utsette menneskerettighetsorganisasjoner for forfølgelse.

Vi forventer at den norske regjeringen:

  • I mer kraftfulle ordelag enn til nå, og direkte til russiske ansvarlige myndigheter, tar til motmæle mot angrepene på det russiske sivilsamfunnet og regimekritikere og understreker at Russland har forpliktet seg til demokrati og menneskerettigheter.
  • I mer kraftfulle ordelag enn til nå, og direkte til russiske ansvarlige myndigheter, tar til motmæle mot lovverket som brukes til å hindre fremveksten av et fungerende sivilsamfunn som kan fremme likeverd, respekt for menneskerettigheter og demokratiske verdier.
  • Tar et lederskap internasjonalt for å ta til motmæle overfor Russlands angrep på menneskerettighetsforsvarere i strid med FN-resolusjon A/HRC/RES/22/6.

 

Uttalelsen er avgitt av vårt styre og våre rådsmedlemmer. Liste over disse finner du her.

 

 

NHC i media

Nyhetsbrev