Ukraina har behov for store reformer | Den norske Helsingforskomité

Ukraina har behov for store reformer

Ukraina har behov for store reformer

- Demonstrasjonene i Ukraina er oppstått fordi ukrainere er inderlig lei av korrupsjon, maktmisbruk og brudd på menneskerettighetene. Landet har behov for store reformer, til dette trengs stor støtte til ukrainsk sivilsamfunn. Den norske Helsingforskomité samarbeider med lokale, ukrainske organisasjoner for å skape en ny framtid i Ukraina.

Demonstrasjonene er et uttrykk for en stor frustrasjon hos ukrainerne. Ukraina under Janukovitsj har fått en ubehagelig sterk familielikhet med flere andre land i det tidligere Sovjetunionen, som Kasakhstan og Aserbajdsjan: Det har fått en elite som kontrollerer både politikk og økonomi gjennom maktovergrep, valgjuks, massiv korrupsjon og rene underslag fra statskassen.

Det er påfallende at Kievs gater igjen fylles med barrikader, telt, stormkjøkken og alt som skal til for å bli værende riktig lenge på Maidan, ni år etter at Oransjerevolusjonen annullerte et grovt manipulert presidentvalg som nettopp hadde gitt Janukovitsj valgseieren. I 2010 ble Janukovitsj valgt til landets president. Oransjerevolusjonen sikret ikke det frie, demokratiske samfunnet som var målet for massene som deltok i demonstrasjonene. Det er fremdeles lang vei å gå, men i Ukraina fins materiale som gjør at det mye å bygge på; et sivilt samfunn som har et sterkt ønske å ta del i demokratiske verdier som vi tar som en selvfølge. Den norske Helsingforskomité samarbeider om utvikling av frie og demokratiske samfunn i Ukraina.

I tre uker har ukrainske demonstranter holdt stand på Frihetsplassen i Kiev – Maidan. I skrivende stund ser det ut til at de har et lite overtak: Sikkerhetsstyrkene har blitt tvunget til å gi opp sitt forsøk på ta kontroll over området og Janukovitsj har kunngjort at det er innledet etterforskning mot to av de øverste ansvarlige for det brutale angrepet på demonstrantene tidlig om morgenen 30. november. I tillegg har Janukovitsj erlært at han likevel vil underskrive på en samarbeidsavtale med den Europeiske Union. EU har foreløpig gitt beskjed til Janukovitsj om at det ikke er mer å forhandle om. I går samlet hundretusenvis av ukrainere seg på plassen for å gjøre det klart at demonstrasjonene fortsetter.

Det fremdeles høyst uklart hva som blir utfallet av demonstrasjonene på Maidan og konflikten som er bygget opp. Demonstrantene krever fremdeles at Janukovitsj og hele hans regjering skal gå av, og at skrives ut nyvalg.

Ukraina har en lang vei å gå før det blir et demokratisk land som tilfredsstiller EUs omfattende krav til styresett og reform. Siden han kom til makten, har Janukovitsj reversert flere av de positive reformene etter oransjerevolusjonen i 2004. Tidligere statsminister Julia Timosjenko, som ble dømt til sju års fengsel i 2011 for maktmisbruk må løslates. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) konkluderte i april i år at fengslingen av Timosjenko var politisk motivert. Timosjenkos støttespillere er en viktig andel av demonstrantene på Maidan, men misnøyen dreier seg om så mye mer enn dette.

Ukrainas valg handler først og fremst om det er i europeisk eller russisk retning landet skal bevege seg. Ukraina har lenge balansert mellom en lovende demokratisk utvikling, som førte til oransjerevolusjonen i 2004, på den ene siden, og omfattende korrupsjon, vilkårlig politivold, og angrep mot pressefriheten på den andre.

Korrupsjonen og klanmentaliteten innenfor politikk og næringsliv sikrer straffefrihet fra forbrytelser og overgrep under Janukovitsj. Praksisen skaper frykt hos vanlige ukrainske borgere. Urettferdig behandling i rettssaker rammer ukrainere fra alle samfunnslag, med Timosjenkos sak som det mest kjente eksempelet utenfor Ukrainas grenser. Dette forklarer også hvorfor 56 prosent av ukrainere sier de ikke har tillit til rettsvesenet, ifølge Research and Branding Group Ukraina. Ferske meningsmålinger fra Razumkovsenteret viser også befolkningen ikke stoler på hverken regjeringen, parlamentet, politiet, påtalemyndigheter eller presidenten selv. Dette gir grobunn for at enda flere slutter seg til EuroMaidan, som er navnet på dagens protestbevegelse.

EU-avtalen som ikke ble signert i november ville være til fordel for dem i Ukraina som utsettes for korrupsjon, ikke de korrupte. Både tollunion med Russland og frihandelsavtalen med EU vil gi brede eksportmuligheter til et ukrainsk næringsliv som fremdeles sliter med å reise seg etter Sovjetunionens fall og det lovløse 90-tallet.

Den norske Helsingforskomité oppfordrer den norske regjeringen, uavhengig av utfall av disse dagenes protestaksjoner til å støtte demokratiseringsprosesser i Ukraina, særlig tiltak som bidrar til å styrke det ukrainske sivile samfunnet. Norge er også tjent med et forhold til et demokratisk Ukraina som er en fungerende rettsstat, både fra et politisk ståsted og for norsk næringsliv.

 

NHC i media

Nyhetsbrev