Vi er utenlandske agenter | Den norske Helsingforskomité

Vi er utenlandske agenter!

Vi er utenlandske agenter!

Nei da. Vi er ikke utenlandske agenter på ordentlig. Men vi kaller oss det i dag 21. november, for å gjøre deg oppmerksom på at sivilsamfunnet i Russland er i alvorlig fare.

For et år siden, 21. november 2012, trådte den såkalte «utenlandsk agent-loven» i kraft i Russland. Den pålegger ikke-kommersielle organisasjoner som driver med politisk virksomhet og som mottar støtte fra utlandet å registrere seg som «utenlandske agenter». Betegnelsen er en etterlevning fra Sovjet-tiden, hvor den ble brukt til å henge ut dissidenter som kritiserte myndighetene. Den gir assosiasjoner til «forræderi» og «spionasje». Det er liten tvil om at hensikten med loven er å ødelegge organisasjonenes anseelse og skape mistillit til dem blant folk flest.

Vi i Den norske Helsingforskomité og en rekke andre organisasjoner markerer derfor vår motstand mot loven ved å kalle oss utenlandske agenter i dag. Dette gjør vi i solidaritet med våre russiske kolleger og venner, som blir tvunget til å gjøre det samme. Aksjonen er et initiativ fra Amnesty International Norge, Den norske Helsingforskomité (NHC) og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). Aksjonen er også støttet av Frivillighet Norge, et samarbeidsforum for frivillig sektor som har mer enn 275 organisasjoner som medlemmer.

- Russiske myndigheter tåler tydeligvis ikke kritikk. De har laget lover som gjør det vanskelig for medier og uavhengige organisasjoner å gjøre jobben sin. «Utenlandsk agent-loven» er et direkte angrep på den russiske menneskerettighetsbevegelsen. Vi må stå sammen med og støtte russiske organisasjoner, sier Bjørn Engesland, generalselretær i Den norske Helsingforskomité om hvorfor kampanjen er viktig for vår organisasjon.


Høye bøter og fengsel

Organisasjoner som nekter å registrere seg kan bli stengt av myndighetene, og ledelsen kan bli straffet med bøter og opp til to års fengsel. Omtrent 2000 organisasjoner har hittil blitt utsatt for inspeksjoner i regi av 10 forskjellige kontrollorganer, blant annet statsadvokatkontor, Det føderale sikkerhetsbyrået (FSB), Innenriksministeriet, Senter «E» (en spesialenhet for arbeidet mot ekstremisme) og brannvesenet.

Rundt 200 organisasjoner har fått påbud om å registrere seg som utenlandske agenter, men ingen har villet gjøre det. 60 har klaget på inspeksjonene og kravet om å registrere seg. Flere har blitt bøtelagt etter at de har nektet å legge fram dokumentasjon. Det er opprettet såkalte administrative saker mot 10 organisasjoner og deres ledere, men åtte av disse er senere blitt avvist i retten.

Menneskerettighetsorganisasjonen Agora har fulgt inspeksjonene og sakene mot organisasjonene. Konklusjonen er at myndighetene har gått langt utover sine fullmakter. Blant annet har inspektørene kommet med trusler for å få informasjon, de har valgt ut organisasjoner for inspeksjon utfra politiske motiver og de har krevd å få utlevert informasjon som de ikke har rett til.

Organisasjonen Golos, som er en anerkjent valgobservatør, var den første som ble bøtelagt for ikke å ha registrert seg som utenlandsk agent. Golos anket, men uten at dette førte frem. 14. juni i år bestemte en domstol at organisasjonen må betale 55 500 norske kroner i bot. Lederen Liliya Shibanova fikk i tillegg en bot på 18 500 norske kroner.

Golos’ argument om at de faktisk ikke hadde mottatt penger fra utlandet etter at loven trådte i kraft ble ikke hørt i rettssaken. Grunnlaget for saken var at organisasjonen i oktober 2012 fikk Andrei Sakharov Frihetspris fra Den norske Helsingforskomité. Men Golos mottok aldri prispengene på 10 000 dollar.

Også to organisasjoner som arbeider for rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, filmfestivalen Bok-o-Bok og organisasjonen Coming Out, ble tiltalt og dømt for brudd på loven. Heldigvis avviste St. Petersburg byrett anklagene og opphevet bøtene.

 

Bryter med menneskerettighetene

«Utenlandsk agent-loven» er i strid både med internasjonale menneskerettigheter og den russiske grunnloven, som garanterer ytrings- og organisasjonsfrihet. FNs menneskerettighetsråd har uttrykkelig sagt at menneskerettighetsforsvarere har rett til å motta økonomisk støtte fra utlandet uten å bli mistenkeliggjort av den grunn. Torbjørn Jagland, Europarådets generalsekretær, har sagt at en slik lov ikke hører hjemme i et demokrati og minner om Sovjettiden.

Vil du også markere din motstand mot angrepet på det russiske sivilsamfunnet og ytringsfriheten i Russland? Bytt for eksempel profilbilde og forsidebilde på Facebook til bilder du kan finne på: www.amnesty.no/agent.

Du kan også kreve at Putin endrer flere nye diskriminerende lover, ved å skrive under her: www.amnesty.no/putinaksjon.