Vellykkede lokalvalg i Kosovo | Den norske Helsingforskomité

Vellykkede lokalvalg i Kosovo

Våren 1999 ble hundretusener av kosovo-albanere fordrevet fra sine hjem av serbiske styrker, eiendommen deres ble plyndret og ødelagt, tusener ble drept. Halvannet år senere gikk de første valgene av stabelen. Lokalvalgene 28 oktober 2000 kan bety et vendepunkt i prosessen for å stabilisere den spente situasjonen i Kosovo og starte utviklingen av et fredelig, tolerant og åpent samfunn.

- Lokalvalgene i Kosovo har overgått de mest optimistiske forventningene til det internasjonale samfunnet. Disse valgene vil kanskje gå inn i historien som de beste første valgene i postkonfliktsituasjoner, sa Daan Everts, leder av OSSEs tilstedeværelse i Kosovo. Lokalvalgene er det største bidraget hittil mot etablering av demokratiske institusjoner etter krigen. Valgene var et ledd i implementering av FNs sikkerhetsrådets resolusjon 1244 som har gitt mandat til UNMIK (FNs administrasjon i Kosovo) og OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) til å ”bistå i utviklingen av midlertidige institusjoner for et demokratisk selvstyre i påvente av en politisk sluttavtale, blant annet gjennomføring av valg”. Mange var kritiske til å ha lokalvalg i Kosovo så kort tid etter krigen. Blant kritikerne var også menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, som mente at internasjonale minimumsstandarder for å avholde frie valg ikke var oppfylt i Kosovo. I følge Human Rights Watch det som manglet var adekvat beskyttelse av minoritetenes rettigheter, bevegelsesfrihet, frie media og ytringsfrihet, samt et klima uten politisk vold. Provinsen har lenge vært preget av administrasjonskaos og lovløshet, og dette kan være en mulig årsak til at UNMIK har vært interessert i å overføre større ansvar til lokale politikere og å bygge opp lokaldemokratiet snarest mulig.

Populisme

Totalt stilte 19 partier, 2 allianser og flere uavhengige kandidater til valg. Valgkampanjen var preget av store og fredelige valgmøter fra de tre største partiene LDK, (Kosovos demokratiske liga) PDK (Kosovos demokratiske parti) og AAK (Alliansen for Kosovos fremtid). LDK, det eldste partiet, er ledet av Ibrahim Rugova, som i nesten 10 år arbeidet for en fredelig løsing av Kosovo-konfliken. PDK stammer fra UCKs (Kosovos frigjøringshær) politiske fløy under ledelse av Hashim Thaci. AAK er en allianse mellom flere nasjonalistiske småpartier under ledelse av Ramush Haradinaj, tidligere UCK-komandant for Dukagjin-regionen vest i Kosovo. Det er vanskelig å definere politiske skillelinjer mellom de største partiene: de spilte alle på populistiske strenger under valgkampanjen. På tross av det var lokalvalg var Kosovos uavhengighet hovedtema. Valgkampanjen kan karakteriseres som rettferdig og tolerant. Det har ikke har vært noen alvorlige voldsepisoder eller klager fra enkelte partier. Mediene i Kosovo, som for første gang har dekket en åpen valgkampanje, har i følge Kosovos kommissær for media, Simon Hasselock, stort sett holdt seg til spillereglene.

 

Stor deltakelse

Blant det som har gjort størst inntrykk var den overveldende valgdeltakelsen. Av totalt 913,179 stemmeberettige brukte 721 260, eller 79% stemmeretten sin. Helt fra tidlig om morgenen lørdag den 28. oktober 2000 stilte tusenvis av folk opp i køer for å delta i Kosovos første frie valg. Det var de samme menneskene som for litt over ett og et halv år tilbake sto i lange flyktningekøer mot Albania og Makedonia. ”Den massive valgdeltakelsen viser ikke bare folkets entusiasme for å stemme, men også at alle velgere som ville stemme hadde muligheten til å bruke stemmeretten sin”, heter det i en pressemelding fra OSSE. 53 316 stemmeberettigede var registrert blant flyktninger og asylsøkere i utlandet, deriblant 572 i Norge. Bare 21 756 av disse stemte -- de fleste fra Sveits og Tyskland.

 

Observasjon

Valgene ble grundig observert av både lokale og internasjonale observatører. Denne gangen hadde OSSE ikke påtatt seg observasjonsoppgavene siden de sto for organiseringen av valget. Europarådet koordinerte de 150 utenlandske observatørene fra 20 land, deriblant Norge. De lokale politiske partiene og flere organisasjoner stilte med tusenvis av observatører. -Dette var ikke bare en unik erfaring for oss, men også for velgerne. Alt skal fungere enda bedre i kommende parlamentariske valg i år 2001, sier en optimistisk Gazmend Pula, leder for Kosovos Helsingforskomité. Organisasjonen hans deltok med til sammen 80 valgobservatører. Europarådet karakteriserte valgene som frie og rettferdige, men kom likevel med en del kritiske bemerkninger av teknisk karakter. Blant annet mente Europarådet at det var for få valgstasjoner og at det gikk tregt med identifiseringen av velgere. I følge Europarådet forårsaket dette store køer og kaotiske tilstander ved valglokalene som enkelte steder holdt åpent helt til midnatt.

Anne Marit Austbø, rådgiver i Den norske Helsingforskomité var en av observatørene til Europarådet. Hun er imponert over velgernes entusiasme og tålmodighet men har også noen kritiske bemerkninger til organiseringen. -Mitt inntrykk er at valgkomiteene og de internasjonale veilederne i enkelte steder kunne hatt bedre opplæring. Dette kombinert med relativt kompliserte valglister gjorde at identifisering av velgerne ofte ble problematisk, sier Austbø.

Det var en stor lettelse for de sivile myndighetene og for de internasjonale fredsbevarende styrkene (KFOR) da valglokalene stengte sent på lørdags kveld uten at det hadde kommet meldinger om alvorlige uroligheter. KFOR og politiet var i høy beredskap under valgene, men voldsepisoder har omtrent ikke forekommet. Øverstkommanderende for KFOR, Carlo Cabigiosu, sa på en pressekonferanse den 28 oktober 2000, at for KFOR ville det vært greit å ha valg hver dag. -Denne dagen har vært den minst voldelige siden vi kom inn i Kosovo, sa en fornøyd Cabigiosu.

 

”Alle har vunnet”

Resultatene viste at den moderate partiet LDK fikk flest stemmer i 23 kommuner, mens fikk flertall i 4 kommuner. Totalt har LDK fått 58 % av stemmene mot PDKs 27,3 % og A 7,7 %. Kofi Annans utsending og UNMIKs sjef, Bernard Kouchner, uttalte den 29 oktob ”alle har vunnet”. ”Kosovo har klart sin første demokratiske prøve”. Samtlige av partiene aksepterte resultatene uten noen alvorlige klager på uregelsmessigheter. Selv om valgsystemet var proporsjonel, var det mange småpartier som ikke klarte å få stemmer å komme med i kommunestyrer. Kvinner ble ikke så godt representert som ventet. Alle politiske partiene måtte overholde kvoten på minimum 30 % kvinner på valglistene, men resultatene viste at bare 8% av de folkevalgte var kvinner, de fleste valgt i Pristina.

 

Serbere boikottet valgene

Valgene ble holdt i 27 av Kosovos 30 kommuner. På grunn av manglende velgerregistrering i forkant av valgene ble det ikke organisert valg i de tre nordlige serbisk-dominerte kommunene, Zvecan, Zubin Potok og Leposavic, samt i de andre serbiske enklavene i Kosovo. En av disse enklavene er Gracanica, i nærheten av hovedstaden Pristina. - Vi har ikke boikottet valgene. Som situasjonen er i dag er det umulig for serbere å delta i lokaldemokratiet. Serbernes bevegelsesfrihet er ikke sikret og dermed blir det umulig for serbiske lokalpolitikere å utføre sin jobb, sier Fader-Sava Janjic, talsmann for Det serbiske Nasjonalrådet i Gracanica. Kommunestyrene ble likevel konstituert i de tre nordlige kommunene den 20 november 2000. Sjefen for FNs administrasjon i Kosovo (UNMIK), Bernard Kouchner, har selv utnevnt politiske representanter i Zvecan, Zubin Potok og Leposavic, 15 serbiske og 2 albanere i hver av kommunene. Samtidig lovet Kouchner å organisere spesielle lokalvalg for serbere i Kosovo i begynnelsen av neste år.

 

Kommunestyrene konstituert

I løpet av november 2000 blir alle kommunestyrer konstituert, mens det arbeides med opprettelsen av andre kommunale politiske- og administrasjonsorganer. Blant ansvarsområdene til kommunestyrene er: barnehager, grunn -og videregående skoler, infrastruktur, offentlig helsetilbud, sosiale tjenester, miljø, transport, ambulanser, brannvesen, samt andre kommunale tjenester. Kommunestyrene vil bestå av alt fra 17 til 51 representanter, avhengig av antall innbyggere i kommunen. Representantens mandat fra disse valgene er av to års varighet. Kommunestyrene vil velge ordføreren, som er øverste politiske leder av kommunen, deretter Rådmannen, som skal lede administrasjonsrådet (administrationboard) som skal bestå av flere direktorater. Kommunene har full autonomi og vil ikke styres av sentrale myndigheter. UNMIK skal ha en overvåkningsoppgave, samt dele ut penger til kommunene. Hver kommune vil ha en FN kommunaladministrator som skal rapportere til UNMIKs leder om hvorvidt kommunestyrene arbeider i tråd med FNs resolusjon 1244. Hvis det ikke er tilfelle kan UNMIKs leder annullere enkelte vedtak, eller suspendere hele kommunestyret og kreve nye valg. Samtlige av kommunene skal ha en komité for etniske minoriteter. Der vil representanter for disse gruppene utnevnes uten å ta hensyn til valgresultatene. Dette er gjort for å sikre at minoritetene blir godt representert.

 

Utfordringer

Mange av de nyvalgte politikere har ingen erfaring med politisk arbeid, men de forbereder seg til å ta tak i de store utfordringer som ligger foran dem. Med tanke på hvilke konsekvenser menneskerettighetsbrudd og etnisk diskriminering har hatt på Balkan i de siste årene, ligger det et stort ansvar på de nylig valgte politikere for å arbeide for å fremme fred, toleranse og respekt for menneskerettighetene, særlig i forhold til etniske minoriteter. Dette er en mulighet for de nyvalgte politikerne til å vise kosovarene og resten av verden sin vilje til å bygge et demokratisk, tolerant og multietnisk Kosovo og på den måten gjøre kommunene til bedre steder å leve i.