Caspian oil and gas conference | Den norske Helsingforskomité

Caspian oil and gas conference

(27/05-2010)
The International Caspian oil and gas conference blir avholdt i Baku, Aserbajdsjan 1-4 juni 2010.

I den forbindelse har Den norske Helsingforskomité forfattet et brev til statssekretær Robin M. Kåss, som forventes å delta på konferansen. Brevet tar for seg de viktigste menneskerettslige problemstillingene i Aserbajdsjan for øyeblikket. Brevet kan leses her.

Brev til statssekretær Robin M. Kåss

 

 

Oslo, 26. mai 2010. Helsingforskomiteen vil gjerne komme med innspill til Olje- og energidepartementet i anledning olje- og gass konferansen som finner sted i Baku i neste uke og hvor vi antar det er aktuelt at Statssekretær Robin M. Kåss vil reise til Baku.

 

Notatet er ment som bakgrunnsinformasjon for viktige elementer i utviklingen i Aserbajdsjan og hvilke saker Helsingforskomiteen mener norske myndigheter må ta opp i møte med sine aserbajdsjanske motparter.

 

Den norske Helsingforskomité har vært engasjert i situasjonen i Aserbajdsjan mer enn ti år og kjenner situasjonen i landet godt. Til tross for bred kontakt med europeiske land, opptak som medlem i Europarådet og store utenlandske investeringer i Aserbajdsjan i løpet av disse årene, har respekten for menneskerettslige forpliktelser gått jevnt nedover. Vi mener også å se at det aserbajdsjanske regimets selvtillit har økt i takt med inntektene fra olje- og gassutvinning. Etter Helsingforskomiteens oppfatning, er Aserbajdsjans lite troverdige innsats på menneskerettighetsfeltet ikke forårsaket av manglende kunnskap eller utvikling, snarere er det et uttrykk for manglende politisk vilje.

 

Norge har en vanskelig dobbeltrolle i forholdet til aserbajdsjanske myndigheter. På den ene siden ønsker norske myndigheter å fremme menneskerettighetene; på den andre side er det et ønske om å ivareta norske selskapers, og da i særlig grad Statoils, investeringer og interesser i landet.

 

Helsingforskomiteen har nylig hatt et møte med Statoil. Vi har etterlyst et større engasjement fra Statoils side for å bidra til å bygge opp under menneskerettslige verdier i sine utenlandsoperasjoner, herunder Aserbajdsjan. Vi har blant annet utfordret Statoil til å møte og å gi økonomisk støtte til menneskerettighetsorganisasjoner og til å annonsere i uavhengige og opposisjonelle aviser. Vi har også fremhevet overfor Statoil at de i møter med aserbajdsjanske myndigheter bør kunne fremheve at det er viktig for Statoils interesser og omdømme at rettstatsprisnipper ivaretas og at Aserbajdsjan avstår fra overgrep. Vi mener også at Statoil bør ta opp særlige overgrepstilfeller direkte med myndighetene. Statoil var for så vidt åpne for å vurdere våre innspill, men understreker at det er norske myndigheters ansvar å ta opp alle politiske spørsmål, heri menneskerettighetsspørsmål.

 

Med dette som utgangspunkt er det dermed desto viktigere at de anledningene norske myndigheter har til å ta opp menneskerettighetsspørsmål, blir brukt på en god måte. Helsingforskomiteen mener at nettopp Norges store interesser knyttet til olje og gassutvinning i landet og eierskap i Statoil gir Norge et særlig ansvar for tydelighet i menneskerettighetsspørsmål. Norge har også en viktig rolle å spille i forhold til det internasjonale samfunnet gjennom å markere et klart standpunkt relatert til Aserbajdsjans menneskerettighetsforhold, og å arbeide for omforente reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Aserbajdsjans myndigheter mottar dessverre ikke entydige signaler fra vestlige land.

 

Trekk ved menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan. Den norske Helsingforskomité tok i høst initiativet til utarbeidelsen av et dokument med tittelen ”A common statement on Human rights in Azerbaijan”. Vi henviser til dette dokumentet i sin helhet. Dokumentet er støttet av en rekke aserbajdsjanske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, og lister de viktigste menneskerettighetsutfordringene i landet som vi mener det internasjonale samfunnet må ta opp med Aserbajdsjan samt hvilke tiltak vi mener myndighetene selv må iverksette for å bedre situasjonen. Dokumentet er oppdatert per januar 2010 og vil bli oppdatert før neste høring av Aserbajdsjan i Europarådets parlamentarikerforsamling senere i juni 2010. Les "A common statement" her.

 

Av viktige oppdateringer vil vi særlig nevne disse:

 

• Demokrati og valg: Aserbajdsjan holder valg til nasjonalforsamling i november 2010. Etter snart ti års arbeid med ny valglov har det enda ikke kommer på plass et system for medlemskap i valgkommisjoner som opposisjonspartiene kan akseptere fordi de konsekvent havner i beslutningsmindretall. Myndighetene bør raskt gjennom konsultasjoner med partiene og det sivile samfunn komme frem til en løsning som kan være akseptabel for at valget denne høsten kan bli troverdig.

 

• Domstoler og overgrep mot media: Redaktøren Ganimat Sahid fra avisen Azadliq er løslatt etter endt soning. En annen redaktør, Eynullah Fattullayev, som etter to dommer på konstruert grunnlag soner åtte og et halvt års fengsel, vant frem mot Aserbajdsjan i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i slutten av april. Selv om Aserbajdsjan etter denne dommen er forpliktet til å løslate Fattullayev, nekter Aserbajdsjan å rette seg etter dommen. I stedet opplever den anerkjente redaktøren nå i enda en sak å bli stilt for retten i med en oppkonstruert anklage om besittelse av narkotika i fengselet mot seg. Europarådets Generalsekretær Torbjørn Jagland valgte å nevne nettopp denne saken på ytringsfrihetens dag den 3. mai. I likhet med Jagland må Norge minne Aserbajdsjan på deres forpliktelse til å rette seg etter Menneskerettighetsdomstolens avgjørelser.

 

• Overgrep mot norsk journalist. Erling Borgen var i begynnelsen av mai i Aserbajdsjan for å gjøre opptak til en dokumentarfilm om ovennevnte Eynullah Fattullayev, og filmet blant annet rettsaken mot ham. Helsingforskomiteen og norske Human Rights House Foundation var også til stede under rettsaken. På vei ut av landet fikk Borgen konfiskert alt sitt materiale. Jeg henviser til en felles uttalelse i saken i Vedlegg 2. Saken er viktig ikke minst fordi dette viser en ny variant: At utenlandske journalister forhindres i å rapportere fra Aserbajdsjan. I tillegg er flere av de involverte aserbajdsjanere svært bekymret for sin sikkerhet etter beslag av navnelister og kontaktdetaljer. Vi ber om at Norge fordømmer beslaget og at Aserbajdsjan leverer tilbake alt beslaglagt materiale.

 

• Nakhchivan. Helsingforskomiteen vil fremheve den autonome republikken Nakhchivan som en region som har særlig store problemer på menneskerettighetsfeltet. Vi publiserte sent i høst en rapport der vi peker på overgrep mot NGO aktivister og journalister, blant annet Raftoprisvinner Malahat Nasibova. Vi ønsker at Norge særlig skal ta opp deres sikkerhet med aserbajdsjanske myndigheter.

Vi håper dette har vært nyttig informasjon til reisen til Baku i neste uke, og ønsker delegasjonen en fin reise.

 

 

Vi håper dette har vært nyttig informasjon til reisen til Baku i neste uke, og ønsker delegasjonen en fin reise.

 

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

 

Bjørn Engesland Berit Lindeman

Generalsekretær Informasjonsleder

 

 

NHC i media

Nyhetsbrev