Ingen forventninger til valget i Hviterussland | Den norske Helsingforskomité

Ingen forventninger til valget i Hviterussland

Ingen forventninger til valget i Hviterussland

(16/12-2010) Grunnleggende forutsetninger for å kunne gjennomføre valg blir systematisk begrenset i Hviterussland under president Alexander Lukasjenko, sier Bjørn Engesland, som tidligere denne uken ble nektet visum til Hviterussland.

Grunnleggende forutsetninger for å kunne gjennomføre valg blir systematisk begrenset i Hviterussland under president Alexander Lukasjenko, sier Bjørn Engesland, som tidligere denne uken ble nektet visum til Hviterussland.

På søndag, 19. desember, er det presidentvalg i Hviterussland. – Vilkårene for å avholde frie og rettferdige valg i Hviterussland er ikke til stede, sier Bjørn Engesland. Det er riktignok slik at vi ser noe færre tilfeller av direkte trakassering av opposisjonelle aktivister, og at kandidatene har noe bedre muligheter for å drive valgkamp enn det vi så ved valget i 2006, men dette er langt fra tilstrekkelig for å kunne kalle valget demokratisk. – Uansett hvordan valgdagen på søndag forløper, har vi ingen positive forventninger til valget, fortsetter Engesland.

Valgkommisjonene har knapt noen uavhengige medlemmer, noe som gir Lukasjenko full kontroll over hele valgprosessen. Vi har også registrert hvordan velgere blir presset til å avgi forhåndsstemmer, noe som dramatisk øker muligheten for å forfalske valgresultatet.

Grunnleggende forutsetninger for å kunne gjennomføre demokratiske valg er ytringsfrihet, retten til å delta i markeringer og retten til å organisere seg. Disse rettighetene blir systematisk begrenset i Hviterussland under president Lukasjenko. Journalister og aktivister, også menneskerettighetsforsvarere, blir effektivt forhindret fra å arbeide gjennom trakassering og forfølgelse.

• For øyeblikket er fire anerkjente journalister under strafferettslig etterforskning. Natalia Radina, Irina Khalip, Marina Koktysh og Svetlana Kalinkina etterforskes for såkalte bakvaskelser mot en person fra myndighetene. Dette er et eksempel på de vanskelige forholdene uavhengig media arbeider under i Hviterussland.

• Artikkel 193.1 i straffeloven gjør alminnelig NGO-aktivitet straffbart hvis det ikke skjer gjennom en registrert organisasjon. I praksis betyr dette at de fleste menneskerettighetsorganisasjoner arbeider under trussel om straffeforfølgning ettersom deres organisasjoner effektivt nektes registrering.

• Myndighetene har i årevis brutal spredt demonstranter og arrestert demokratiaktivister.

Mandag 13. desember fikk Helsingforskomiteens generalsekretær melding fra den hviterussiske ambassaden om at han var uønsket i Hviterussland. – Dette understreker dessverre igjen at menneskerettighetsaktivister ikke er ønsket i Hviterussland, verken egne eller dem som kommer fra utlandet, sier Engesland. Den norske Helsingforskomité publiserte i forrige måned rapporten, Persona Non Grata: The CIS ban system for human rights defenders and journalists, som viser at seks tidligere sovjetstater, inkludert Russland og Hviterussland, samarbeider om å nekte journalister og menneskerettighetsforsvarere adgang til sine land. Vi antar at dette har sammenheng med et ønske om å begrense uønsket søkelys på menneskerettighetsbrudd i egne land.

Tre av Helsingforskomiteens ansatte, deriblant Informasjonsleder Berit Lindeman, har likevel reist til Hviterussland i forbindelse med valget og vil følge utviklingen de neste dagene tett. Oppdateringer fra deres observasjoner vil komme.