Fem valg du bør merke deg

Fem valg du bør merke deg

I Russland og flere andre land i Øst-Europa gjennomføres det spennende valg. Her er fem valg det kan være verdt å merke seg i år.

Det er duket for en rekke nasjonale valg i land Helsingforskomiteen følger tett. Fellesnevneren er at de foregår i land hvor frie og rettferdige valg ikke er en selvfølge. Helsingforskomiteen observerer mange valg for å undersøke om de gjennomføres i samsvar med internasjonale, demokratiske standarder.

Russland: Popularitet uten legitimitet

Fem valg du bør merke deg
Presidentvalg i Russland 18. mars: Vladimir Putin

Vladimir Putin stiller til gjenvalg for en fjerde periode. Han har styrt landet med jernhånd de siste atten årene. I år stiller den sittende presidenten mot syv andre kandidater - som uavhengig.

Den uavhengige, russiske organisasjonen Golos rapporterer at statlige ansatte og studenter presses til å avgi sin stemme til den sittende presidenten. Statlige medier dekker valget uten å gi de ulike kandidatene jevnt fordelt taletid og eksponering.

Inna Sangadzhieva, seniorrådgiver ved Helsingforskomiteen forklarer at den russiske økonomien er svak som et resultat av Putins langvarige styre.

- Putins mangel på ideologi og fremtidsvisjoner står tilsynelatende ikke i veien for hans popularitet. Men selv om meningsmålingene viser varierende støtte til Putin, er det all grunn til å være skeptisk til slike målinger, sier Sangadzhieva.

Den opposisjonelle hovedutfordreren Aleksej Navalnyj ble nylig nektet å stille som kandidat. Navalnyjs tilhengere, men også aktivister og observatører, har i forkant av valget opplevd økt forfølgelse og arrestasjoner.

- Russiske myndigheter kan tegne et hvilket som helst valgresultat, men landet kan ikke endre folkets krav om sosial rettferdighet, bedret økonomi og utvikling. 42 prosent av befolkningen krever at fokuset flyttes fra utenrikspolitikken til innenrikspolitiske saker. Om budskapet er mottatt, får vi se etter den 18. mars, konkluderer Sangadzhieva.

Ungarn: Tegn på regjeringsuro

Fem valg du bør merke deg
Parlamentsvalg i Ungarn 8. april: Viktor Orbán.

Ungarn har siden Sovjetunionens sammenbrudd i 1989 vært et demokratisk land. En kontroversiell grunnlovsendring i 2012 har imidlertid ført til at landet sakte men sikkert har beveget seg i retningen av å bli et illiberalt demokrati. Grunnloven kritiseres for å begunstige regjeringspartiet og for å begrense demokratiske rettigheter. Dette har skjedd under ledelsen av Fidesz-partiet med statsminister Viktor Orbán i spissen - stikk i strid med internasjonale demokratiske standarder.

De siste åtte årene har Orbán dominert ungarsk politikk. Med en oppslutning på rundt 40 prosent har Fidesz-partiet stått fritt til å motarbeide fri domstol, fri presse og rettferdige valglover. Den politiske venstresiden i landet har også vært svært fragmentert, noe som har gitt høyrepopulistiske Fidesz grobunn.

Men ting er i ferd med å endre seg.

- Vi ser små tegn til endring. Ved lokalvalget i februar vant en uavhengig kandidat, støttet av opposisjonspartiene, med god margin over Fidesz-kandidaten. Dette skjedde i en by som var regnet som en Fidesz-bastion, forklarer seniorrådgiver i Helsingforskomiteen Csilla Czimbalmos.

Lokalvalget regnes som en generalprøve for det kommende parlamentsvalget, som skal foregå den 8. april. Da skal de 199 setene i parlamentet skal på nytt fylles.

- Vi ser nå en økt grad av samarbeid mellom opposisjonspartiene, samtidig som vi ser tegn til uro i regjeringskoalisjonen, sier Czimbalmos.

Aserbajdsjan: Fremskyndet valg

Fem valg du bør merke deg
Presidentvalg i Aserbajdsjan 11. april: Ilham Alijev.

Det aserbajdsjanske presidentvalget skulle egentlig ha funnet sted i oktober, men er blitt blitt fremskyndet til 11. april. Ilham Alijev har sittet som president i landet siden 2003 - etter å ha arvet makten fra sin avdøde far.

Olga Shamshur Flydal, seniorrådgiver i Helsingforskomiteen mener at dette er svært problematisk.

- Forhastelsen undergraver demokratiske prosesser, og hindrer opposisjonen og andre potensielle kandidater i å drive skikkelig valgkamp, utdyper Flydal.  

En rekke demonstrasjoner ved forrige presidentvalg førte til en bølge av arrestasjoner. Over hundre aktivister, opposisjonelle, journalister og bloggere sitter i dag i politisk fangenskap.

- Det er tydelig at motstanden kom overraskende på styresmaktene sist valg. Det samme kan skje igjen. Men det er ventet noe mindre motstandsaktivitet ved dette valget, på grunn av myndighetenes innstramming, sier hun.

De fem siste årene har arrestasjoner, restriktive lover som rammer menneskerettighetsorganisasjoner og utestengelser av uavhengige medier ført til innsnevringer i det sivile samfunnet. Dette går spesielt ut over velgernes rettigheter og opplæring, samt valgobservasjon.

Det kommende valget er det første hvor presidenten skal velges for syv år i stedet for fem. Alijev har sittet i presidentstolen de siste 15 årene, og utvidelsen av presidentperioden innebærer at Alijev kan beholde makten helt fram til 2025.

Georgia: Fysiske angrep

Fem valg du bør merke deg
Presidentvalg i Georgia i oktober: Den sittende presidenten, Giorgi Margvelasjvili.

Den georgiske presidenten skal på nytt utpekes i oktober. President Giorgi Margvelasjvili har sittet med makten de siste fem årene. Det kommende valget er det siste hvor presidenten velges direkte av folket. Nye endringer i den georgiske grunnloven fører til at presidenten velges av det folkevalgte parlamentet. Det kan imidlertid være en potensiell mulighet for at endringen trer i kraft før høsten.

- Det er viktig at internasjonale organisasjoner, deriblant Helsingforskomiteen, bidrar i den politiske prosessen fram mot valget. Det er nødt til å bli kontrollert for at myndighetene følger de demokratiske standardene, og ikke tyr til ulike former for press mot velgerne i løpet av valgkampen, sier Ana Pashalishvili, rådgiver ved Helsingforskomiteen.

Under parlamentsvalget i 2016 opplevde internasjonale valgobservatører å bli fysisk angrepet. Helsingforskomiteens lokale partner, Georgian Human Rights Center, kommer derfor til å overvåke valget. Observatørene vil særlig rette fokuset mot regioner der det tradisjonelt sett har vært mye fusk.

- Angrepet mot valgobservatørene var et alvorlig angrep på den institusjonen internasjonal valgobservasjon er. Dette gjør det desto viktigere å vende tilbake, understreker Aage Borchgrevink, seniorrådgiver ved Helsingforskomiteen.

Bosnia: Menneskerettighetsbrudd?

Fem valg du bør merke deg
Presidentvalg i Bosnia 7. oktober.

Det bosniske valgsystemet kan fremstå ganske komplisert. Landet styres fortsatt etter fredsavtalen signert i Dayton for drøyt tjue år siden. Avtalen innebærer blant annet at landets tre største etniske grupper skal representeres likt - i et tredelt presidentskap. Nasjonale valg foregår også på et regionalt nivå, noe som fører til mer eller mindre selvstyrte regioner.

Det er altså en serbisk, en kroatisk og en bosnjakisk president som skal velges når valglokalene åpner den 7. oktober.

- Loven er likevel diskriminerende. Dette har også den øverste bosniske domstolen og den europeiske domstolen for menneskerettigheter påpekt, sier Enver Djuliman, seniorrådgiver ved Helsingforskomiteen.

I 2009 uttalte nemlig Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol at grunnloven bryter med menneskerettighetene. Det største bruddet innebærer at ingen kan bli president uten å tilhøre en av de tre etniske hovedgruppene. Grunnloven hindrer, med andre ord, den frie og rettferdige gjennomføringen av valget.

- Nylig kom det også et krav om endring av valgloven fra kroatisk side. Dersom kravet etterfølges vil dette føre til et enda større brudd på borgernes rettigheter. Dette kan potensielt bli et hinder for implementeringen av valgresultatene, sier Djuliman.

Fem valg du bør merke deg
Nasjonale valg: valgene gjennomføres i Russland, Ungarn, Aserbajdsjan, Georgia og Bosnia.