Demokratiets stemme | Den norske Helsingforskomité

Demokratiets stemme

Demokratiets stemme

Márta Pardavi gir stemme til enkeltmennesker som står svakt overfor autoritære ungarske myndigheter.

Helsingforskomiteen har bursdag og markerer det med å trekke fram noen av Europas modigste mennesker, blant andre Márta Pardavi. Med flere på laget kan vi få til enda mer.

 Bli en menneskerettighetsforsvarer du også - VIPPS din gave til 20935. Du kan også bli støttemedlem og betale en årlig kontingent eller gi et fast beløp i måneden. Da blir vi enda sterkere i kampen for rettferdighet i Norge og i over 20 andre land.

Márta Pardavi gir stemme til enkeltmennesker som står svakt overfor autoritære ungarske myndigheter.

«Vi må ha rettferdige valg, men også uavhengige domstoler, frie medier og respekt for menneskerettighetene.»

Márta leder Den ungarske Helsingforskomité og kjemper mot sentralisering og ensretting i landet. Hun står opp mot en mektig stat på vegne av minoriteter, flyktninger, innsatte og andre svake grupper.

Ungarn ble lenge sett på som et av de mest vellykkede tidligere kommunistiske landene i Sentral-Europa. Demokratiet blomstret, økonomien gikk bra, og i 2004 ble landet med i EU.

Men så kom tilbakeslaget. Viktor Órban og hans Fidesz-parti vant en brakseier ved valget i 2010. De startet et program for å sentralisere makten. Domstoler, medier, frivillige organisasjoner og akademiske institusjoner har fått føle at Órban-regjeringen ikke liker uavhengighet og kritiske stemmer.

 Men Mártas stemme høres fortsatt.

2015 - Flyktninger møter en stengt dør i Ungarn

Demokratiets stemme
Flyktninger i Ungarn, 2015 Foto Freedom House.jpg

Da Europa opplevde den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, stengte Ungarns statsminister grensene.

De fleste flyktningene kom fra Syria, hvor kampen mellom Assad-regimet og ulike militsgrupper hadde ødelagt store deler av landet.

Regjeringen i Ungarn bygde et gjerde langs grensen til Serbia, og gjorde det straffbart for asylsøkere å passere det. Opprørspoliti brukte tåregass, vannkanoner og pepperspray mot dem.

Flyktningkrisen viste et splittet og svakt EU. Flere av medlemslandene var uvillige til å delta i en felles innsats for å hjelpe de som trengte beskyttelse. Tysklands Angela Merkel åpnet de tyske grensene hvor over 1 million asylsøkere søkte om beskyttelse. Også Sverige og Norge tok imot mange asylsøkere.

I Budapest bestemte statsminister Viktor Órban at asylsøkere som hadde greid å komme seg inn i landet skulle interneres. Målet var å forsvare det kristne Europa, sa han.



40 år mot urett

Den norske Helsingforskomité er førti år. Feiringen handler om å huske historien for å være forberedt på fremtiden.

Komitéen ble etablert i 1977 for å støtte øst-europeiske demokratiforkjempere. Helsingforserklæringen fra 1975 var utgangspunktet for å presse myndighetene til å respektere menneskerettighetene.

Førti års menneskerettighetshistorie i Europa handler om store sprang fremover, som murens fall. Men fortsatt er diktatur, voldelige konflikter og intoleranse en viktig del av bildet.

Helsingforskomitéen bygger på ideen om internasjonal solidaritet. Organisasjonen bistår forfulgte aktivister, dokumenterer brudd på menneskerettighetene og underviser i menneskerettigheter over hele Europa.

I en verden preget av konflikt og straffefrihet for de mektige er menneskerettighetene nøkkelen til en fredeligere verden.

Demokratiets stemme
Helsingforskomiteen. Foto: NHC/Trond Isaksen

 (Foto av Marta Pardavi: Egyed Péter)