Dro mot strømmen | Den norske Helsingforskomité

Dro mot strømmen

Dro mot strømmen

Vitalij Ponomarjov dro for å finne fakta da etnisk vold tok livet av flere hundre mennesker i Kirgisistan.

Helsingforskomiteen har bursdag og markerer det med å trekke fram noen av Europas modigste mennesker, blant andre Vitalij Ponomarjov. Med flere på laget kan vi få til enda mer.

Bli en menneskerettighetsforsvarer du også - VIPPS din gave til 20935. Du kan også bli støttemedlem og betale en årlig kontingent eller gi et fast beløp i måneden. Da blir vi enda sterkere i kampen for rettferdighet i Norge og i over 20 andre land.

I juni 2010 fikk vold mellom etniske kirgisere og usbekere fritt spillerom i byer som Osj og Jalalabad. Flere hundre ble drept, flest i usbekiske nabolag. Internasjonale organisasjoner evakuerte sine medarbeidere. Vitalij fra Human Rights Center Memorial valgte å reise i motsatt retning.

Sammen med lokale menneskerettighetsaktivister og Den norske Helsingforskomité gjenskapte han tragedien i rapporten «A Chronicle of Violence» og ga dermed navn til de døde.

Vitalij kjenner detaljene der hvor andre så vidt har oversikt. Han er kjent for stor arbeidskapasitet og fokus på fakta. Han er fra Moskva, men har blitt en bauta i det sentral-asiatiske menneskerettighetsmiljøet.  Nylig ble han nektet innreise til Kirgisistan for andre gang, til betydelige protester fra sine kolleger i regionen.

 Vitalijs rapporter fra Usbekistan, Turkmenistan og andre land i regionen kan være tung lesning, men er uvurderlige i en tid hvor sakte og nøysomt arbeid ikke alltid verdsettes nok.

 2010 - Tragedien i Kirgisistan 

Sør i Kirgisistan ligger landets nest største by, Osj. I juni 2010 ble byen åsted for etniske sammenstøt for andre gang siden Sovjetunionens sammenbrudd.

Dro mot strømmen
Barn i Osj, Kirgisistan, 2010

Kirgisere og usbekere deler språklig opphav, religion og stat, men er kulturelt og historisk forskjellige. I sør utgjør usbekere en stor minoritet.

Like etter aprilrevolusjonen i Kirgisistan i 2010 brøt volden ut mellom etniske kirgisere og usbekere sør i landet. Mens demokratiet skulle bygges fra hovedstaden, ble hele nabolag i Osj og Jalalabad lagt i ruiner. Hundrevis av mennesker ble drept over tre dager, utallige ble skadd. Tusener flyktet til fots over grensa til Usbekistan.

I dagene like etter tragedien var det få internasjonale observatører tilstede. Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) evakuerte sine medarbeidere, mens organisasjoner som Den norske Helsingforskomité og Human Rights Watch var blant de få som sendte observatører til regionen.

Etterdønningene etter volden kan fortsatt føles, om enn ikke snakkes høyt om, i Sør-Kirgisistan.

40 år mot urett

Den norske Helsingforskomité er førti år. Feiringen handler om å huske historien for å være forberedt på fremtiden.

Komitéen ble etablert i 1977 for å støtte øst-europeiske demokratiforkjempere. Helsingforserklæringen fra 1975 var utgangspunktet for å presse myndighetene til å respektere menneskerettighetene.

Førti års menneskerettighetshistorie i Europa handler om store sprang fremover, som murens fall. Men fortsatt er diktatur, voldelige konflikter og intoleranse en viktig del av bildet.

Helsingforskomitéen bygger på ideen om internasjonal solidaritet. Organisasjonen bistår forfulgte aktivister, dokumenterer brudd på menneskerettighetene og underviser i menneskerettigheter over hele Europa.

I en verden preget av konflikt og straffefrihet for de mektige er menneskerettighetene nøkkelen til en fredeligere verden.

Dro mot strømmen
Helsingforskomiteen. Foto: NHC/Trond Isaksen