Forbrytelser uten straff | Den norske Helsingforskomité

Forbrytelser uten straff

Forbrytelser uten straff

Natalia Estemirova ga sitt liv i kampen mot straffefrihet.

Helsingforskomiteen har bursdag og markerer det med å trekke fram noen av Europas modigste mennesker, blant andre Natalia Estemirova.  Med flere på laget kan vi få til enda mer. 

Bli en menneskerettighetsforsvarer du også - VIPPS din gave til 20935. Du kan også bli støttemedlem og betale en årlig kontingent eller gi et fast beløp i måneden. Da blir vi enda sterkere i kampen for rettferdighet i Norge og i over 20 andre land.

Fryktløs

Natalia var fullstendig fryktløs i sin kamp for å avdekke overgrep og krigsforbrytelser og ble drept sommeren 2009.

Hun ledet den russiske menneskerettighetsgruppen Memorials kontor i Tsjetsjenia og var Den norske Helsingforskomités nære partner i mange år. Leiligheten hennes i Groznyj var base da komitéen dokumenterte overgrep i Tsjetsjenia i 2005.

Etter drapet hentet Helsingforskomitéen to av hennes kolleger til Oslo og grunnla Natalia Estemirova dokumentasjonssenter, som har en unik database med informasjon om forbrytelser i Tsjetsjenia. Arbeid som er for farlig der, kan utføres her i stedet.

Drapet på Natalia er ikke oppklart, men senteret som bærer hennes navn, kan bli utgangspunkt for å straffe politikere, offiserer og andre som har begått alvorlige forbrytelser.

For hvis ikke de ansvarlige straffes, hva hindrer dem i å starte nye konflikter og begå nye overgrep?

2002 – En internasjonal domstol for krigsforbrytere

Det finnes en Domstol i Haag som kan dømme også de store og mektige.

I 2002 ble Den internasjonale straffedomstol (ICC) etablert i Haag. Domstolen kan straffe ledere som har begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.

Forbrytelser uten straff
ICC, UN Photo:Rick Bajornas

Domstolen er resultatet av menneskerettighetenes sterke stilling i årene etter den kalde krigens slutt og før krigen mot terror. Den tar opp arven etter Nürnberg-prosessene, der nazistene ble dømt etter andre verdenskrig.

De første sakene i domstolen skriver seg fra konflikter i Afrika, fra konflikter i Kongo og Uganda til den arabiske vårens blodige sammenstøt i Libya.

I 2016 kom domstolen til Europa da den åpnet etterforskning av overgrep i krigen mellom Georgia og Russland i 2008. Både russiske og georgiske ledere er mistenkt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

«Vårt håp er at domstolen kan bidra til rettferdigheten Natalia Estemirova og andre har gitt sitt liv for», sier Bjørn Engesland, generalsekretær i Helsingforskomiteen.

40 år mot urett

Den norske Helsingforskomité er førti år. Feiringen handler om å huske historien for å være forberedt på fremtiden.

Komitéen ble etablert i 1977 for å støtte øst-europeiske demokratiforkjempere. Helsingforserklæringen fra 1975 var utgangspunktet for å presse myndighetene til å respektere menneskerettighetene.

Førti års menneskerettighetshistorie i Europa handler om store sprang fremover, som murens fall. Men fortsatt er diktatur, voldelige konflikter og intoleranse en viktig del av bildet.

Helsingforskomitéen bygger på ideen om internasjonal solidaritet. Organisasjonen bistår forfulgte aktivister, dokumenterer brudd på menneskerettighetene og underviser i menneskerettigheter over hele Europa.

I en verden preget av konflikt og straffefrihet for de mektige er menneskerettighetene nøkkelen til en fredeligere verden.

Forbrytelser uten straff
Helsingforskomiteen. Foto: NHC/Trond Isaksen

(Foto av Natalia Estemirova: Reuters)