Martyr for ytringsfriheten | Den norske Helsingforskomité

Martyr for ytringsfriheten

Martyr for ytringsfriheten

Anna Politkovskaja (1958–2006) ble drept fordi hun fortalte sannheten om Tsjetsjenia.

Helsingforskomiteen har bursdag og markerer det med å trekke fram noen av Europas modigste mennesker, blant andre Russlands samvittighet  Anna Politkovskaja.  Med flere på laget kan vi få til enda mer.

Bli en menneskerettighetsforsvarer du også - VIPPS din gave til 20935.Du kan også  bli støttemedlem og betale en årlig kontingent eller gi et fast beløp i måneden. Da blir vi enda sterkere i kampen for rettferdighet i Norge og i over 20 andre land.

Journalister ble stengt ute fra krigen i Tsjetsjenia. De få som dro inn, risikerte livet. Ingen risikerte mer enn journalisten fra den uavhengige russiske avisen Novaja Gazeta.

Anna Politkovskaja begynte å rapportere fra Tsjetsjenia i 1999 og ble krigens stemme både i Russland og i utlandet. Den norske Helsingforskomité var jevnlig i kontakt med Anna, for hun verdsatte samarbeid med menneskerettsgrupper.

Anna så på Tsjetsjenia som konsekvensen av at Russland gikk i gal retning. «Vi styrter bakover i den sovjetiske avgrunnen, ned i et informasjonstomrom der vi vil gå til grunne av vår egen uvitenhet». Hun ble drept utenfor sitt hjem i Moskva i oktober 2006. Novaja Gazeta fortsetter sin kritiske dekning av Tsjetsjenia. Helsingforskomiteen støtter kampen for ytringsfrihet i Russland.

1999 – Groznyj jevnes med jorden

Krigen i Tsjetsjenia var innledningen til Vladimir Putins karriere. Høsten 1999 gikk Vladimir Putin til angrep på Tsjetsjenia. Tsjetsjenerne hadde vunnet selvstyre etter en krig noen få år tidligere. Freden rakk aldri å slå rot og delrepublikken var preget av vold og kaos.

Til slutt ga russiske myndigheter tsjetsjenerne skylden for en rekke terroraksjoner og sendte soldatene inn. Krigføringen var brutal. Flyktningekonvoier ble bombet, krigsfanger drept og sivile massakrert. Etter kampene lignet den tsjetsjenske hovedstaden på Berlin i 1945 og Aleppo i 2016.

Martyr for ytringsfriheten
En tsjetsjensk gutt foran et brennende hus, 1999

Journalister ble stengt ute og de få som dro inn risikerte livet. Dermed foregikk krigen uten vitner. Statlig TV fortalte myndighetenes versjon. Mens den første krigen i Tsjetsjenia var upopulær i Russland, ble Putin ekstremt populær av den andre.

Krigen ble avsluttet på 2000-tallet, men Tsjetsjenia er blitt et menneskerettslig katastrofeområde. Likevel fortsetter russiske aktivister å rapportere om overgrepene som foregår der – senest forfølgelsen av homofile og lesbiske i 2017.

40 år mot urett

Den norske Helsingforskomité er førti år. Feiringen handler om å huske historien for å være forberedt på fremtiden.

Komitéen ble etablert i 1977 for å støtte øst-europeiske demokratiforkjempere. Helsingforserklæringen fra 1975 var utgangspunktet for å presse myndighetene til å respektere menneskerettighetene.

Førti års menneskerettighetshistorie i Europa handler om store sprang fremover, som murens fall. Men fortsatt er diktatur, voldelige konflikter og intoleranse en viktig del av bildet.

Helsingforskomitéen bygger på ideen om internasjonal solidaritet. Organisasjonen bistår forfulgte aktivister, dokumenterer brudd på menneskerettighetene og underviser i menneskerettigheter over hele Europa.

I en verden preget av konflikt og straffefrihet for de mektige er menneskerettighetene nøkkelen til en fredeligere verden.

Martyr for ytringsfriheten
Helsingforskomiteen. Foto: NHC/Trond Isaksen

 (Bilde av Anna Politkovskaja: AP)