Polsk opposisjon samles under kriser | Den norske Helsingforskomité

Polen: En fragmentert opposisjon samles under kriser

Polen: En fragmentert opposisjon samles under kriser

Det polske sivilsamfunnet strammes stadig inn. Opposisjon er fragmentert men samles når det stormer som verst.

- De siste årene har det vært vanskelig for opposisjonspartiene å få til en rasjonell, politisk debatt i Polen, forklarer Małgorzata Szuleka i den polske Helsingforskomiteen (HFHR). 

Årsaken er det regjerende Lov- og rettferdighetspartiet (PiS), som har styrt Polen siden valgseieren for tre år siden. Siden den gang har det høyrepopulistiske partiet i stor grad fulgt Ungarns, illiberale fotspor. PiS har de siste årene strammet grepet om mediene, ytringsfriheten og forsamlingsfriheten. Innvandringspolitikken har også blitt kraftig innstrammet, og landets ledere har gått hardt ut mot EUs flyktningpolitikk. 

Samles når det stormer

Den politiske opposisjonen i landet er svært fragmentert – en tendens i land der stadig mer autoritære ledere dominerer.

- Det er hovedsakelig to opposisjonspartier, men de har lite koordinasjon seg imellom. Det forekommer imidlertid unntak dersom en politisk krise oppstår, sier Szuleka. 

Et av unntakene Szuleka henviser til, fant sted i fjor juli. Plassen foran den polske høyesteretten i Warszawa var fylt med et hav av demonstranter. Utstyrt med både lys og bannere, fordømte forsamlingen en kontroversiell lovendring som i praksis forkaster hele det demokratiske maktfordelingsprinsippet. 

Forsamlingen ropte ut at lovendringen var en skam. Andre kalte lederen for det regjerende partiet - landets de factoleder - for en "diktator". 

Prinsippet innebærer at statlig makt fordeles i tre institusjoner i form av en lovgivende, en dømmende og en utøvende makt. Fordelingen er en viktig forutsetning for ethvert fritt demokrati. PiS-partiet ønsket nå å legge domstolen direkte under regjeringen.

Svekkede demonstrasjoner

Demonstrasjonene i juli besto hovedsakelig av det polske sivilsamfunnet. Innbyggerne møtte opp med tente lys, og emneknaggen #candlelightrevolution spredde seg fort i sosiale medier. Dette førte til at demonstrasjonene fort ekspanderte til andre polske byer. 

Polen: En fragmentert opposisjon samles under kriser
"Konstitusjon": Polske demonstranter markerer sin motstand med tente lys og plakater foran den polske høyesteretten søndag 16. juli i Warszawa. Foto: Gregorz Zukowski.

Da lovforslaget på nytt ble aktualisert i desember var folkemengden imidlertid langt mindre. 

- Dette kommer nok av en rekke årsaker. De siste månedene hadde den politiske konteksten i landet endret seg, og lovforslaget var blitt en smule revidert. Det var imidlertid fortsatt en del kontroverser knyttet til det nye forslaget, forklarer Szuleka. 

Til tross for revideringen, endte den sittende regjeringen opp med å få kontroll over den polske høyesteretten. Justisreformen tvinger 40 prosent av høyesterettsdommerne til å gå av med pensjon og utnevnelsen av nye dommere underlegges i praksis PiS-partiet. 

Szuleka forklarer videre at en annen faktor som vanskeliggjør forholdene for opposisjonen, er hvordan regjeringen stadig strammer inn offentlige bevilgninger til frivillige organisasjoner. 

- Dette forhindrer kritiske organisasjoner som fremmer grunnleggende rettigheter og demokratiarbeid i Polen, understreker hun. 

Ser framover

Allerede til høsten skal det gjennomføres lokalvalg i Polen, og til neste år skal de 560 setene i parlamentet fylles gjennom valg. Szuleka åpner for at dette kan gi nye muligheter for endring av den politiske situasjonen. 

- Det er vanskelig å forutse den polske fremtiden, men de kommende valgene gir sivilsamfunnet og opposisjonen anledning til å hevde seg, utdyper Szuleka. 

Hun understreker at fokuset bør ligge på å beskytte menneskerettighetene, i tillegg til å motkjempe den nye justisreformen. 

Internasjonalt press

Regjeringen nyter paradoksalt nok stor popularitet i Polen. Mye av populariteten skyldes den sterke økonomiske veksten landet har opplevd den siste tiden. Den patriotiske, populistiske retorikken har også vekket sterke nasjonalistiske følelser - spesielt hos fattige og religiøse. 

Men varsellampene begynte å blinke i Europa. I desember aktiverte EU artikkel 7 for første gang. Polen undersøkes nå for alvorlige og vedvarende brudd på Europas grunnleggende verdier, nemlig demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. 

Szuleka forklarer at aktiveringen har vekket bekymring fordi Polen potensielt kan miste sårt tiltrengte EU-midler. 

- De polske myndighetene har vært i dialog med EU de to siste årene, men de har gjort lite eller ingenting for å implementere de europeiske anbefalingene, utdyper hun. 

Hun understreker viktigheten av at det internasjonale samfunnet forsiktig må fortsette å overvåke den politiske utviklingen. Dette, i kombinasjon med at landet potensielt kan miste EU-bevilgninger, legger et internasjonalt press på regjeringen. 

Sivilsamfunnet strippes

Seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomitè, Csilla Czimbalmos, følger utviklingen i Polen tett. Hun legger til at et økt internasjonalt press kan vanskeliggjøre den politiske situasjonen. 

- Et økt press fra internasjonalt hold kan føre til at regjeringen opplever et større omfang av intern støtte. Sanksjoner kan skape større EU-skepsis, spesielt når regjeringen har mulighet til å manipulere informasjon gjennom statskontrollerte medier, sier Czimbalmos. 

Hun understreker at sivilsamfunnets rolle som forsvarere av demokratiske verdier bare blir enda viktigere. 

- Vi er bekymret når vi ser at den polske regjeringen stripper sivilsamfunnet for to viktige institusjoner i form av sivilsamfunnsorganisasjoner og frie medier. Et slikt samfunn kan ikke bidra effektivt til utformingen av en rettferdig og demokratisk politikk, avslutter Czimbalmos.

Polen: En fragmentert opposisjon samles under kriser
Małgorzata Szuleka (t.v) er jurist i Polish Helsinki Foundation for Human Rights og Csilla Czimbalmos er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite.
 

Lov- og rettferdighetspartiet (PiS)

Det nasjonalkonservative partiet vant valget i 2015. 

Polen har siden beveget seg i retningen av å bli et illiberalt demokrati. 

Det politiske landskapet har vært dominert av populistisk, nasjonalistisk retorikk og sterk maktkonsentrasjon. 

Regjeringen har systematisk undergravet internasjonale forpliktelser og grunnleggende rettigheter.