– Loven har utvilsomt vært en del av en større kampanje rettet mot russisk sivilt samfunn, sier Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité. – Etter to år med press, inspeksjoner og langvarige rettsprosesser, er det ingen av de uavhengige NGOer har registrert seg frivillig som utenlandske agenter, fortsetter han. Russiske organisasjoner har i stedet vist styrke, solidaritet og en fornyet evne til å kjempe for sine rettigheter. Organisasjonsfriheten er garantert i den russiske grunnloven. Justisdepartementet har svart ved å registrere organisasjoner uten disses samtykke. Les brevet publisert på russiske Novaya Gazeta her (på russisk).
Siden juni i år har 17 frivillige organisasjoner blitt registrert av Justisdepartementet, og i går ble enda to organisasjoner lagt inn i registeret for utenlandske agenter. Det er i stor grad landets mest effektive og sterke NGOer som blir registrert, organisasjoner som blant annet tilbyr advokatbistand og uavhengig informasjon. Dette er virksomhet som russiske myndigheter etter alt å dømme definerer som ‘politisk aktivitet’. Vi er dypt bekymret over det økende presset mot russisk sivilt samfunn og ber norske myndigheter og internasjonale institusjoner om å kreve at loven blir opphevet. Samtidig ber vi dem om å øke samarbeid med russisk sivilt samfunn. De senere år har russisk sivilsamfunn vunnet økende tillit i befolkningen. De har oppnådd dette gjennom samarbeid med lokale myndigheter, påvirket beslutningsprosesser og har også vunnet en rekke rettssaker. Vi må ikke la russiske myndigheter knuse det russiske sivilsamfunnet og det de har oppnådd.
Helsingforskomiteen publiserte sommeren 2014 et Policy Paper om utenlandsk agent-loven. Siden dette ble publisert, har flere organisasjoner blitt lagt til registeret. I oktober 2014 har Justisdepartementet sendt et krav til Høyesterett om å likvidere en av Russlands eldste og mest kjente internasjonalt NGOer – menneskerettighetsorganisasjonen Memorial. Etter stort press er rettsaken foreløpig utsatt til den 17. desember.