Ingen mennesker er ulovlige

Sammen med en rekke andre organisasjoner lanserte Den norske Helsingforskomité 31. august en bred kampanje for å sette fokus på papirløses situasjon med en heldagskonferanse på Litteraturhuset i Oslo.

Norge har fått en papirløs underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten rettigheter, ofte i stor nød. Mens det store flertallet EU-land har gjennomført ulike former for regulariseringer, skiller Norge seg ut ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til papirløse.

En spesielt sårbar gruppe blant de papirløse er de papirløse barna. Norske myndigheter har tidligere gitt opphold til mindre grupper av lengeværende barn i flere omganger. Nå i 2010 er situasjonen igjen den samme: Stadig flere barn vokser opp i Norge som papirløse, i usikkerhet og med en uviss fremtid. Etter flere år med frykt og uro må disse barna, som tidligere barn i samme situasjon, omsider ha krav på en ansvarlig løsning.

Organisasjonene kan ikke godta en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid tilnærmet uten rettigheter. Spesielt alvorlig er det at denne situasjonen rammer barn. Selv om norske myndigheter har forpliktet seg til å prioritere barns beste, og selv om det er tatt inn i lovverket at barns tilknytning til Norge (eksempelvis gjennom barnehage, skole og sosialt nettverk) skal tillegges særlig vekt, ser vi at utlendingsmyndighetenes fortolkning fører til at flertallet av sakene avgjøres i barns disfavør.

Vi ber derfor Regjeringen om å utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn, og at barn som har levd i Norge i lang tid (eksempelvis fire år regnet fra ankomst) skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie.

Vi ber også Regjeringen om å utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder, i samsvar med UDIs forslag fra 2003.

I utarbeidelsen av konkrete lovbestemmelser kan det også være naturlig å se hen til identitet, skjult/åpent bosted og kriminelle handlinger.

Kampanjen vil fortsette gjennom høsten. For mer informasjon, se Folkehjelp.no

Organisasjonene som står bak kampanjen er Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge, Kirkens Bymisjon, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Antirasistisk Senter, Etiopiske asylsøkeres forening i Norge, Mellomkirkelig råd, Human-Etisk Forbund, Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), Redd Barna, Nettverk mot statlig rasisme, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Juss-Buss, Afghan Refugee Committee, Blitz, Det iranske flyktningrådet i Norge, Norges Kristne Råds Flyktningnettverk, Humanistisk Ungdom, Den norske Helsingforskomité, PRESS – Redd Barna Ungdom og Nestekjærlighetskampanjen.