Malika Abubakarova
Denne artikkelen er en del av kampanjen #12 kvinner på barrikadene er utviklet i samarbeid mellom illustratør Jenny Jordahl og Den norske Helsingforskomité. Vi presenterer 12 portretter av kvinner som står på barrikadene for andre kvinner, for å sette fokus på de største menneskerettighetsutfordringene for kvinner i Europa i dag – og hva som må gjøres for å overvinne dem. Les de andre 11 portrettene på kampanjesiden www.nhc.no/12kvinnerpabarrikadene
I hele Nord–Kaukasus, hvor man blant annet finner delrepublikkene Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan, blir grunnleggende prinsipper for en rettsstat ofte satt til side til fordel for tradisjoner og religiøse tolkninger. Dette har kostet mange liv.
Samtidig viser Malikas historie at kampen for kvinners rettigheter kan føre frem selv der det virker nesten umulig.
Skyldig inntil det motsatte er bevist
Malikas klienter er i hovedsak kvinner. De er mødre som blir fratatt barn etter skilsmisse, fordi barna «hører til» mannens familie. De er unge kvinner som bankes opp av familiemedlemmer, eller som er utstøtt av familien. Malikas klienter ligger på sykehus, de er bortført, de er sporløst forsvunnet, eller de er drept.
Fellesnevneren er at påtalemyndigheter ikke etterforsker slike saker. Tanken om at utenforstående ikke skal legge seg opp i familiære anliggender er sterk. Og det kvinner gjør og opplever regnes som nettopp familiære anliggender. Er hun anklaget så regnes hun allerede som skyldig. Hvis hun har vært utro, ikke har hatt riktige klær på seg eller gjort noe annet som «ikke sømmer seg» er det opp til familien selv å finne en passende straff.
… det å se kvinner som ikke lengre er redde for å henvende seg til påtalemyndighetene med sine problemer gir håp
Malika Abubakarova
Malika har i løpet av flere tiår, med loven som redskap, forsøkt å forsvare disse kvinnene. Som advokat har hun måttet gå dypt inn i familiers «mørke rom», for å avdekke overgrep og finne frem bevisene og fortellingene som aldri var ment å skulle se dagens lys. For dette arbeidet risikerer hun og kollegaene hennes sine egne liv. Reaksjonene fra både myndigheter og kvinnenes familier er sterke.
Samfunn i endring
Men tross den brutale virkeligheten hun jobber i er troen på betydningen av det hun gjør svært sterk.
– Det å redde hvert enkelt liv. Det å oppnå rettferdighet, selv om det bare skjer noen få ganger. Og det å se kvinner som ikke lengre er redde for å henvende seg til påtalemyndighetene med sine problemer. Alt dette gir håp, sier Malika.
For Malika vinner også flere av sakene hun har tatt til lokale domstoler. Dommene løser ikke alltid situasjonen, for selv med en rettskraftig dom på sin side vil ofte tradisjoner og familienes egen interne justis ha større konsekvenser for kvinnene selv en dommen som sådan. Men anerkjennelsen i retten har likevel stor symbolsk kraft.
Der de nasjonale domstolene svikter kan man ta sakene videre til den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Saker om menneskerettighetsovergrep fra Russland og særlig Nord Kaukasus topper statistikken ved domstolen i Strasbourg, og svært mange saker fører frem. De fleste gjelder retten til rettferdig rettergang, retten til liv og retten til å ikke bli torturert.
Hver enkelt seier betyr noe
Bevisstheten om hvilke utfordringer kvinner i Russland og i Nord–Kaukasus møter blir stadig større. Flere sivilsamfunnsorganisasjoner tilbyr juridisk og sosial bistand, og flere journalister skriver om temaet. Det er også en større bevissthet hos kvinner selv, om hvilke rettigheter man har, og hva man kan gjøre dersom disse blir brutt. Flere henvender seg til frivillige organisasjoner for å få hjelp enn før.
Mange har mistet livet i kampen for menneskerettigheter i Russland. Den russiske journalisten Anna Politkovskaja, som ble drept i 2006, og menneskerettighetsaktivisten Natalia Estemirova, som ble drept i 2009 jobbet begge med å avdekke overgrep i Tsjetsjenia. Arbeidet hennes gjør at Malika lever farlig, og kanskje nettopp derfor blir hver eneste seier så betydningsfull.
I Annas og Natalias minne
For Den norske Helsingforskomité er det viktig å sørge for at verden får vite mer om situasjonen i Nord-Kaukasus, og om arbeidet som gjøres for å endre den.
Derfor har vi etablert pilotprosjektet «Natalia Estemirovas dokumentasjonssenter» hvor dokumentasjon av grove overgrep systematiseres og oppbevares, samt at vi årlig arrangerer et seminar til minne om Anna Politkovskaja.
Arbeidet med å avdekke overgrep i Tsjetsjenia fortsetter, både i Annas og Natalias minne. Men i dag gjøres den aller viktigste jobben av personer som Malika, som daglig kjemper for rettferdighet i Russlands farligste region for menneskerettighetsforsvarere.