Utviklingen for tros- og livssynsfriheten i Pakistan vekker bekymring. Med bakgrunn i blasfemilovene har muslimske aktivister satt fyr på kirker og hjem og etterlatt religiøse minoriteter i frykt.
Blasfemilovene er lovbestemmelser som kriminaliserer ytringer, handlinger eller uttrykk som anses som respektløse eller krenkende for en bestemt religion. Lovene griper inn i sentrale menneskerettigheter som religions- og ytringsfriheten. I Pakistan brukes blasfemilovgivningen ofte som våpen for å ramme religiøse minoriteter som kristne, ahmadimuslimer, hinduer og sikher.
Den siste utviklingen har ført med seg en bølge av vold i Jaranwala. 19 kirker ble fullstendig brent ned og 89 kristne hjem jevnet med jorden. De som leder mobben er heller ikke er særlig bekymret for konsekvensene. Hendelsen i Jaranwala er en del av et mønster i Pakistan med undertrykkelse og vold, som baner vei for diskriminering og totalitarisme.
I januar i år godkjente senatet i Pakistan enstemmig en lov som utvidet blasfemilovene. Det som en gang først og fremst gjaldt minoriteter, er nå utvidet til å gjelde hvem som helst som blir anklaget for blasfemi.
Trosfrihet til salgs?
Retten til trosfrihet misforstås ofte for å være en beskyttelse for religioner og religiøs overbevisning. Den kan da bli brukt til å krenke andre menneskerettigheter. Men i artikkel 18 i FNs menneskerettighetserklæring handler det om «tanke-, samvittighets- og religionsfrihet». Dette omfatter frihet til å utøve sin tro både privat og offentlig, men også frihet til å skifte religion eller tro. Den beskytter ikke religion eller religiøse institusjoner. Som alle andre menneskerettigheter beskytter denne enkeltmenneskers rettigheter og friheter.
Menneskerettighetene må ikke gå på bekostning av hverandre. Det er ikke som å handle dagligvarer i butikken. Du kan ikke velge 100 gram ytringsfrihet, 500 gram religions- og trosfrihet og to esker med likestilling og så få en kvittering i kassen på at du følger menneskerettighetene.
Metaforen gjenspeiler hvordan mange ser på menneskerettighetene. Noen butikker selger utvannede rettigheter og frister med falske «menneskerettighets»-merker. Det kan ikke politikere være med på, verken i Norge eller ellers i verden. Retten til tros- og livssynsfrihet er uløselig knyttet til de andre menneskerettighetene.
Nærmere enn vi tror
De nylige hendelsene i Pakistan er hjerteskjærende, men Pakistan er ikke et spesielt land. Blasfemilovgivning finnes i 40 prosent av verdens land, viser en studie fra Pew Research Center fra 2022. Norge hadde en blasfemiparagraf – riktignok sovende – frem til 2015.
Håndhevelse og straff varierer fra bøter til fengselsstraff, pisking og henrettelse. I 2020 ble en nigeriansk musiker dømt til døden for å ha spottet profeten. I 2023 dømte en polsk domstol to kvinner for å stille ut et bilde av Jomfru Maria og Jesus med regnbuefargede glorier under en lhbtiq+-parade. De ble dømt for å ha «krenket religiøse følelser».
Blasfemilover oppleves av oss i Norge som avleggs, men de er en trend i tiden. De utfordrer ytringsfrihet og tros- og livssynsfrihet. Den negative utviklingen vi ser i Pakistan og flere andre land kan ha konsekvenser regionalt, men også globalt. Den digitale spredningen av informasjon (og feilinformasjon) forsterker utfordringen. Dette er nærmere oss enn vi tror. Det viser utviklingen i flere europeiske land hvor rettigheten er under press. Derfor bør norske politikere bry seg om og protestere mot kirkebrannene i Pakistan.
Er politikere spesielle?
Neste års valg i Pakistan kan få avgjørende betydning for minoritetenes skjebne. Men også det internasjonale samfunnet har betydning for blasfemilovene i Pakistan. Norske politikere kan sammen med politikere fra andre demokratiske land stå vakt om menneskerettighetene. Samtidig kan internasjonal taushet utilsiktet skape rom for økende fundamentalisme og ekstremisme.
Norske politikere som er født inn i et demokratisk system, bør være klar over hvilken risiko blasfemilover utgjør for demokratiet. Med tanke på Norges fremtredende internasjonale rolle, ville det gi global gjenklang om norske politikere tok et klart standpunkt mot krenkelsene av religions- og trosfriheten i Pakistan. Det kunne motivere kolleger fra andre land til å gjøre det samme.
Menneskerettighetene kan ikke behandles som noe man plukker i butikken etter forgodtbefinnende. Hvis vi tillater det, kan prisen bli for høy.