T-en i lhbtiq+ – Historien til Larisa

– Til å begynne med var jeg ikke engang sikker på hva trans betydde – denne «T-en i LGBTQ+», sier Larisa, som er mor til en tenåring som er transperson. Hun minnes sjokket hun fikk da barnet hennes kom ut som trans.

– Jeg søkte på internett, og der fant jeg kanskje litt for mye informasjon for en forvirret og sjokkert forelder.

– Bortsett fra det grunnleggende, var det viktig for meg å forstå hvordan et barn som var transperson kunne overleve i Moldova, reflekterer hun.

Det hun savnet mest, var tryggheten i en annen forelders erfaring og «en eksperts forsikring om at det ikke er verdens undergang».

– Jeg kan ikke si at jeg fant det jeg lette etter, konstaterer hun.

Utfordringene foreldre til lhbtiq+-barn står overfor

Larisas erfaring er ikke unik, ifølge GenderDoc-M, mangeårig partner av Helsingforskomiteen.

GenderDoc-M er den første lhbtiq+-organisasjonen i Moldova. Siden 1998 har de ansatte arbeidet utrettelig for å støtte lhbtiq+-miljøet gjennom støttetilbud, sosiale møteplasser, påvirkningsarbeid og organisering av Pride. Det var tidlig viktig for dem å hjelpe ikke bare miljøet, men også familiene deres.

De etablerte sin egen foreldregruppe for lhbtiq+-barn for tjue år siden. Natalia Ozturk var med på å etablere gruppen og koordinerer den fortsatt.

– Gruppen ble etablert for snart 20 år siden som et resultat av arbeidet med medlemmer av lhbtiq+-miljøet som i stort antall begynte å stå frem overfor familiene sine. Sinte og fortvilte foreldre begynte å ringe og komme til kontoret vårt, forteller hun.

– Noe måtte gjøres. Vi bestemte oss for å samle alle foreldrene. Slik ble den første gruppen dannet, som senere ble en støttegruppe for foreldre. Noen av foreldrene som deltok på det aller første møtet, er fortsatt med i gruppen i dag og utgjør kjernen i den.

Natalia Ozturk støtter Larisas historie.

– Behovet for denne støttegruppen er fortsatt stort. Den hjelper foreldre med å håndtere følelsene sine, gir tilgang til pålitelig informasjon og hjelper de å finne likesinnede. Gruppen bedrer familierelasjonene, bidrar til å beskytte barn mot diskriminering og gir foreldre styrke til å gi støtte og engasjere seg som aktivister.

– Det bør være seksualundervisning i skolen på lik linje med biologi, fysikk og kjemi

Moldova har tradisjonelt vært regnet som et av de landene i Europa der det er vanskeligst å være skeiv. Og til tross for at det har skjedd noen beskjedne forbedringer, viser en undersøkelse fra 2024 at rundt 70 prosent av moldoverne ikke ville akseptere personer som identifiserer seg som lhbtiq+ som naboer. Seksualitetsundervisning er fortsatt et tabubelagt tema. Noen foreldre forteller fortsatt barna sine at de kom med storken når de ble født.

Både barn og foreldre mangler den informasjonen de trenger for å kunne ta opp viktige temaer som seksualitet, seksuell helse og kjønnsidentitet. På denne måten blir lhbtiq+-spørsmål fullstendig oversett. Taushetskulturen og skammen rammer lhbtiq+-personer i betydelig grad.

Kirken er fortsatt en av de viktigste institusjonene som motsetter seg innføring av seksualundervisning i skolen. Argumentet er at dette vil utsette barn for det de kaller for «kjønnsideologi».

Larisa mener imidlertid at «seksualundervisning bør undervises i skolen på lik linje med biologi, fysikk og kjemi – det er en del av livene våre, enten vi liker det eller ikke».

Foreldre som nekter å diskutere disse temaene med barna sine, tror ofte at de beskytter dem, men Larisa mener at de faktisk utsetter dem for større risiko.

– Barn er nysgjerrige, og det er bedre for dem å få informasjon på en strukturert og ansvarlig måte enn å komme over villedende kilder som kan føre til feile beslutninger med langvarige konsekvenser, hevder hun.

Drømmer om et mer inkluderende samfunn

Larisa ser for seg en verden der kjønnskreative barn kan uttrykke sin identitet uten frykt for å bli avvist.

– Jeg vil gjerne se transbarn vinne OL og andre konkurranser og være stolte av sin identitet, sier hun. – I stedet for å bli spurt om kjønn og om de er mann eller kvinne, vil jeg at barn skal bli spurt av en lærer, arbeidsgiver eller lege: «Hvordan vil du at jeg skal tiltale deg?» Identitetsdokumenter bør kun være til bruk ved behov for dokumentasjon.

Støttegruppen for foreldre til lhbtiq+-barn i GenderDoc-M, som Larisa er medlem av, har endret perspektivet hennes. Hun oppfordrer andre foreldre til å finne styrke til å støtte barna sine, uansett omstendigheter.

– Etter at jeg ble med i denne gruppen, har jeg vokst så mye personlig, endret syn og fått nye venner. Det er mye lettere for meg å leve i samfunnet vårt nå, og jeg ønsker virkelig å forandre det til det bedre. Nå forstår jeg at det var en velsignelse å få barnet mitt, sier hun.

– Larisas historie er et sterkt eksempel på hvorfor støttegruppen vår er så viktig, sier Natalia Ozturk.

– Da barnet hennes kom ut, følte Larisa på angst, forvirring og frykt for fremtiden. Ved å bli med i vårt fellesskap fant hun ikke bare informasjon, men også støtte – mennesker som allerede hadde vært gjennom denne reisen og var klare til å hjelpe andre.

– I dag har hun ikke bare akseptert barnet sitt fullt ut, hun har også blitt en aktiv stemme for rettighetene til lhbtiq+-barn og deres familier. Hennes historie handler om forvandling – fra tvil til kjærlighet, fra frykt til styrke, fra isolasjon til fellesskap.

– Det er nettopp derfor gruppen vår eksisterer – for at foreldre skal forstå at de ikke er alene, at følelsene deres betyr noe, og at barna deres fortjener kjærlighet og respekt. Vi skaper et rom der folk kan lære, dele erfaringer og bidra til å forandre samfunnet til å bli mer aksepterende og tryggere for alle.

Artikkelen er basert på en artikkel av Vasile MICLEUȘANU. Les den her.