Det finnes ingen religion som kan lime det norske samfunnet sammen, men de verdiene som menneskerettighetene representerer kan bidra til nettopp, sa assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen Gunnar Ekeløve-Slydal på gårsdagens seminar «Å Tro i Norge» – Religionsfrihet i globaliseringens tid. Seminaret var arrangert av Senter for menneskerettigheter i samarbeid med Den norske Helsingforskomité og PLUREL ved Universitetet i Oslo, og var ramme rundt lansering av rapporten Beliveing in Norway, Beliefs in Norway: a «Humanitarian Great Power» under Globalization.
Spørsmål om religionens rolle og religionsfrihetens grenser er vanskelige og kontroversielle i Norge som i mange andre stater. Ofte fokuserer debattene bare på den norske konteksten og historien, og understreker behovet for å beskytte norsk kultur og tradisjon mot en oppstilt trussel fra flyktninger og innvandrere. Ifølge forfatterne av rapporten, Professor Kjell Åke Modéer ved Universitetet i Lund og Professor Hanne Pedersen ved Universitetet i København, bør debattene i større grad forholde seg til en videre internasjonal og menneskerettslig kontekst. De bør reflektere mer på utfordringer som følger av globalisering, på hvilke prinsipper som står på spill så vel som på hvordan en kan anvende relevante rettslige og politiske standarder på disse spørsmålene. På denne måten kan de overordnede prinsippene og retningslinjene bidra til å løse utfordringer på nasjonalt og lokalt plan.