Bekymringene kommer etter en globalt tilbakegang i støtte og beskyttelse av menneskerettighetene.
Innen 10. mai 2019 hadde bare 44 av 193 medlemsland betalt sin andel til FN. Innen 20. mai hadde totalt 98 medlemsland betalt.
Svikten i FNs inntekter er en del av en større trend, og allerede i forrige budsjettperiode ble det foretatt store budsjettkutt i FNs menneskerettighetsmekasnismer. Ytterligere kutt kan få store konsekvenser, advarer nesten 400 organisasjoner, inkludert Den norske Helsingforskomité, som har signert et åpent brev til alle FN-delegasjonene i Genève og New York.
– Tross et økende globalt behov er FN tvunget til å redusere sitt arbeid for menneskerettighetene. Bare 3,7 prosent av FNs faste budsjett går til Høykommissæren for menneskerettigheter. Dette er allerede alt for lite og det kan få store konsekvenser hvis det reduseres ytterligere, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen.
Tross et økende globalt behov er FN tvunget til å redusere sitt arbeid for menneskerettighetene
Gunnar M. Ekeløve-Slydal
Annonserte kutt i april
For å sikre FNs kapasitet til å fremme og beskytte menneskerettighetene oppfordres alle FNs medlemsland til å betale det de skylder uten videre forsinkelser.
Allerede i april ble det informert om at den økonomiske situasjonen kan gå utover flere planlagte aktiviteter og møter til høsten.
— Når medlemslandene ikke betaler sine bidrag til FNs budsjett i tide, er resultatet at FNs menneskerettighetsorganer må redusere sine aktiviteter. Konsekvensen er mindre respekt for menneskerettighetene og dårligere livskvalitet for millioner av mennesker, sier Ekeløve-Slydal.
Del av en større trend
Den bekymringsfulle utviklingen kommer også på et tidspunkt hvor Barnekonvensjonen har 30-årsjubileum og FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner har 40-årsjubileum.
Brevet kan leses i sin helhet her.
FN er bygget på tre pilarer, fred/sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling/humanitært arbeid. I brevet krever organisasjonene at medlemslandene må prioritere å sikre finansieringen av menneskerettighetspilaren, nettopp fordi støtte og beskyttelse av menneskerettighetene er uunnværlig for de to andre pilarene.
Andre organisasjoner som har signert brevet er blant annet Amnesty International, Civil Rights Defenders, FOKUS, Human Rights House Foundation, Human Rights Watch, International Federation for Human Rights (FIDH), Antirasistisk Senter, OsloMET, Human-Etisk Forbund, LO, Det norske menneskerettighetsfond og FN-sambandet.