Dekolonialisering
Begrepet har vært brukt stadig mer i Russlands naboregioner, og handler om å kvitte seg med den tunge arven og kontrollen fra Sovjettiden. I Russlands naboland er det nå stor oppslutning om å finne tilbake til egen historie, språk og kultur, for å kvitte seg med Russlands dominans. Men begrepet brukes også av marginaliserte grupper innad i landet. Både i en mer symbolsk forstand, å avkle, forstå statens makt og kontroll over enkeltmennesket, og i reell forstand – ved å se på områder urfolk har mistet, nasjonale grupper har tapt.
Tirsdag 3. mars var Inna Sangadzhieva, Dmitry Berezkhov, Jouvnas Bruun Arnesen, Anders Løkkeberg og Mina Skouen (moderator) samlet for en panelsamtale om situasjonen i Russland sett fra et skeivt minoritetsperspektiv.
– Alle har mange lag av identitet i Russland, men identiteten tilhører mest av alt staten. Det er staten som bestemmer og fratar individualitet og det menneskelige ved deg. Den definerer hvem du skal være, hva du skal mene og tenke, og hvem som er oss og dem, sa menneskerettighetsekspert Inna Sangadzhieva fra Helsingforskomiteen, med bakgrunn fra Russland.
Russland består av 190 etniske grupper, 200 språk og 83 føderale enheter med ulike styringsformer. Likevel blir Russland omtalt som en samlet nasjon. I samtalen diskuterte deltagerne hvordan de ulike sosiale, politiske og kulturelle identitetene forsvinner i det som fremstilles som en hvit, hegemonisk og patriarkalsk makt.
Gjennom samtalen ble det tydelig hvordan skeive minoriteter er spesielt utsatte og sårbare i dagens Russland.
– Du trenger ikke å være psykolog for å forstå at det å være en minoritet og skeiv kan være utrolig vanskelig, sa psykolog i Skeiv Verden Anders Løkkeberg.
Et viktig poeng var hvordan skeive har blitt stemplet som ekstremister. Dermed risikerer de å bli arrestert, og kan straffes med opp til ti års fengsel. Dette er mennesker som ønsker å skape fellesskap, politisk bevissthet og utfordre gjeldende maktstrukturer.
Krigen som splitter
Inna Sangadzhieva forklarte hvordan den pågående krigen ikke bare foregår militært, men også innad i det russiske samfunnet og enkeltmennesket. Myndighetene skaper splittelse og frykt ved å sette mennesker opp mot hverandre. På denne måten kontrollerer de sine innbyggere som gjør det mulig å beholde makten. Sangadzhieva beskrev hvordan staten frarøver deg dine tanker og hvem du er. Målet til regimet er å mistenkeliggjøre og fiendtliggjøre individet.
Slik forklarte også Anders Løkkeberg hvordan staten påvirker selvopplevd identitet og definerer hvem som hører til:
– Disse maktpersonene har ikke bare politimakt, og juridisk makt, de har definisjonsmakt. Da vokser man opp med at alle tenker at du er den «indre fienden», Anders Løkkeberg.
Dette er den «indre krigen»: En stat som isolerer egen befolkning gjennom propaganda, overvåkning og lovverk. Når mennesker blir splittet og usikre på egen identitet, blir det vanskeligere å gjøre motstand. Dermed kan myndighetene opprettholde makt og kontroll.
Dekolonialisering som aktivisme
– Vi må først akseptere at det har vært en aktiv kolonisering fra Russland av oss urfolk, sa Dmitry Berezhkov. Han flyttet til Norge på grunn av politisk forfølgelse fra russiske myndigheter og representerer International Committee of Indigenous Peoples of Russia.
Et viktig begrep for samtalen var «dekolonialisering». Dette handler om en prosess mot å skape fellesskap og dermed bryte med regimets gjeldende rammer.
– Det er vanskelig å ta tannpasta tilbake i tuben. Denne frigjøringsprosessen for minoriteter kommer ikke til å reverseres – det kan den ikke, hverken for skeive eller minoriteter, sa Inna Sangadzhieva.
Samtalen bar tydelig preg av en mørk og krevende tilværelse for russiske minoriteter og skeive. Likevel var det viktig å få frem at det fortsatt finnes motstand og håp om en annen hverdag blant mange russere.
– Vi som aktivister og menneskerettighetsforkjempere må forberede oss på at det kommer et vindu for endring. Denne muligheten, dette vinduet kan skape en bedre fremtid for Russland, avsluttet Sangadzhieva.
Skrevet av: Ingrid Alice Arstad Ognedal.