Døde ikke forgjeves

I dag er det 11 år siden en av Russlands fremste journalister ble drept utenfor sitt hjem i Moskva. Anna Politkovskaja er fremdeles en inspirasjon for andre journalister og en trussel for dem som har noe å skjule.

Under de to krigene i Tsjetsjenia på 90-tallet og tidlig 2000-tall ble journalister stengt ute. De få som dro inn risikerte livet. Ingen risikerte mer enn Anna Politkovskaja. Hun ble krigens stemme både i Russland og utlandet. Hun våget å kritisere president Putin åpent.

Modige journalister

Flere andre modige journalister i den uavhengige avisen Novaja Gazeta følger i hennes fotspor. En av dem er Elena Milasjina.

Elena Milasjina. Foto: Lene Christensen/Amnesty

Milasjina reiser jevnlig til Tsjetsjenia også i dag. Selv om krigen formelt er over, skjer det stadig grove overgrep i delrepublikken. Som Politkovskaja samarbeider hun tett med menneskerettighetsorganisasjoner. De avdekker og setter søkelyset på grove overgrep som lenge har foregått uten oppmerksomhet.

Politkovskajas støttespillere i inn- og utland slutter heller ikke å etterlyse en reell etterforskning og straff av bakmennene for drapet 7. oktober 2006. Sporene går langt opp i maktapparatet i Tsjetsjenia og Kreml. Kanskje er dette grunnen til at myndighetene i St. Petersburg nå har avslått søknaden om å avholde årets minnemarkering for Anna Politkovskaja ved minnesmerket for ofre for politisk undertrykkelse. Selv 11 år etter sin død er hun fremdeles en trussel for dem som misbruker makten.

Hedrer minnet

Den norske Helsingforskomité samarbeidet mye med Politkovskaja og hedrer hennes minne hvert år med et eget seminar.  I år handlet det om forholdene for dem som flykter fra Tsjetsjenia til andre deler av Russland og Norge, en sårbar gruppe hun følte sterkt for.