Ingenting nytt i det «nye Usbekistan»

Valget ble kunngjort av president Shavkat Mirziyoyev 8. mai, etter en folkeavstemning om endringer i grunnloven 30. april. Resultatene viste at 90 % av velgerne støttet endringene. Hele 65 % av grunnlovsteksten ble endret. En av de viktigste endringene var å nullstille Mirziyoyevs to tidligere presidentperioder, slik at han kunne stille til valg igjen for to påfølgende perioder. Slik vil han kunne bli sittende ved makten frem til 2037.

Andre endringer i grunnloven var at Usbekistan ble erklært en sekulær og sosial stat, avskaffelsen av dødsstraff og forbud mot utlevering av usbekiske borgere til fremmede stater.

Opprinnelig planla myndighetene å avholde en folkeavstemning om grunnlovsendringer i fjor, men den ble utsatt på grunn av protester i regionen Karakalpakstan mot forslaget om å begrense regionens selvstyre og frata de retten til å kunne løsrive seg. Protestene som brøt ut i juli 2022 i og rundt regionhovedstaden Nukus, ble slått hardt ned på. Offisielt ble det rapportert at 21 mennesker døde, 240 ble skadet, og over 500 ble pågrepet. President Mirziyoyev foreslo deretter å opprettholde Karakalpakstans rettslige status for å roe ned situasjonen.

Tidligere trodde observatører at Mirziyoyev kunne bli sittende ved makten frem til 2040, men 8. mai kunngjorde han nyvalg selv om han hadde 3,5 år igjen av presidentperioden. Dette ligner situasjonen i Kasakhstan, hvor president Tokayev også fremskyndet presidentvalget etter å ha avholdt en avstemning om grunnloven.

At presidentvalget i Usbekistan avholdes så tidlig etter forrige valg har ført til mange tolkninger av mulige årsaker. Politisk analytiker Rafael Sattarov knytter avgjørelsen til at Usbekistan befinner seg i en relativt stabil situasjon. I praksis betyr det at det er et fravær av en sterk opposisjon som kan møte befolkningens voksende misnøye med landets sosioøkonomiske situasjon. Gjennomføringen av et valg under den nye grunnloven, er også viktig med tanke på kampen innad i elitene. Mirziyoyev har ikke klart å få full kontroll over domstolene i Usbekistan, og dette har vekket en bekymring for at Mirziyoyevs legitimitet som president ville kunne svekkes de gjenværende 3,5 årene av presidentskapet.

Valget i seg er ikke ventet å by på noen overraskelser. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har gjentatte ganger påpekt fraværet av reelle valgmuligheter i presidentvalgene i 2016 og 2021, som fant sted etter dødsfallet til landets første president, Islam Karimov. Fire av de fem partiene kontrollert av regjeringen har allerede nominert sine kandidater til de kommende valgene. Lederen for partiet «Milliy Tiklanish» (Nasjonal Oppstandelse), Alisher Kadirov, kunngjorde at partiet vil støtte fungerende president Shavkat Mirziyoyev fra partiet «UzLidep» (Det liberaldemokratiske partiet i Usbekistan), i stedet for å nominere sin egen kandidat. Dermed vil det ikke være noen reell konkurranse om posisjonen som president.

Den eneste konkurrenten kunne vært Khidirnazar Allakulov som er økonom, og tidligere professor og grunnlegger av det uavhengige demokratiske Sannhet, Utvikling og Enhetspartiet. Imidlertid avholdes valget så raskt at opposisjonspartiet ikke kan delta grunnet manglende offisiell registrering. Dette er det andre forsøket til Allakulov på å registrere et uavhengig politisk parti. Det første forsøket var mislykket da en del av de nødvendige underskriftene for å registrere partiet ble erklært ugyldige av Justisdepartementet.

I tillegg blir tilhengerne av Allakulov og partiet hans stadig angrepet av ukjente personer. Det siste angrepet fant sted 20. mai 2023, da Allakulov og tilhengerne hans reiste til byen Andijan for å samle inn de 20.000 nødvendige underskriftene for å registrere partiet. Politiet gjorde ingenting for å stoppe angrepet. I en rapport fra 2022 vurderte Freedom House Usbekistan som «ikke fritt» og ga landet en poengsum på 11 av 100 i politiske rettigheter og borgerlige friheter.

Ifølge den usbekiske politiske analytikeren Farhod Tolipov, er det usannsynlig at det vil følge politiske endringer i landet om Mirziyoyev gjenvelges for en tredje periode. Han mener Mirziyoyevs styringssystem ikke skiller seg fra systemet til den forrige presidenten, Islam Karimov.

Rafael Sattarov mener det usbekiske samfunnet blir mer og mer klare for endringer og at folk ønsker mer demokrati og åpenhet. Men dette står i motstrid til presidentens behov for å konsolidere makten.

Samtidig som den sittende presidenten stiller til valg for en tredje periode, reduseres de sivile rettighetene raskt. Særlig gjelder dette ytringsfriheten, som tidligere ble sett på som største endringen fra Karimovs til Mirziyoyevs presidentskap. Nylig har myndighetene tvunget minst seks journalister og bloggere til å stenge sine Telegram-kanaler med titusenvis av abonnenter. Problemet med disse sakene er at myndighetenes handlinger mangler juridisk begrunnelse. Bloggere advares med at de risikerer tiltale hvis de rapporterer om press fra myndighetene.

Det kommende presidentvalget i Usbekistan vil etter alle solemerker bli avholdt i samme stil som under landets første president, uten konkurranse og med ingen overraskelser. Men valget vil definitivt være avgjørende for bildet at det «nye Usbekistan». Politisk sett er det ingenting nytt i nye Usbekistan.