Kosovo

I Kosovo er 53 prosent av befolkningen under 25 år. Likevel er landet fylt med eldgamle arkeologiske skatter som parker, tårnhus og andre religiøse landemerker som fungerer som vitner om en gammel romankultur. Til tross for at den offisielle hovedstaden er Pristina, er den kulturelle hovedstaden på mange måter Prizren. Her består befolkningen av både albanere, tyrkere, romfolk, ashkali, bosnjakker, kroater og serbere.

Kosovo var lenge midtpunktet for det serbiske imperiet som eksisterte i middelalderen. Fra 1500-tallet ble imidlertid Kosovo en del av det Osmanske riket, noe landet var helt fram til starten av 1900-tallet. Da det osmanske riket raknet, lå likevel en stor del av den osmanske kulturen, språket og folket igjen i Kosovo. Dette har gjort det utfordrende for Kosovo å ta vare på og utvikle sin egen kultur i ettertid.

Kosovo i dag

Til tross for at flere land anerkjenner Kosovos uavhengighet fra Serbia, er det en rekke land som ikke gjør det. Dette har ført til at Kosovo fremdeles ikke er medlem av FN. Landet har også en rekke utfordringer knyttet til menneskerettigheter. Mangel på ytringsfrihet, vold mot og forfølgelse av etniske minoriteter og LHBTI-personer – samt mangel på rettslig uavhengighet og korrupsjon – er noen av Kosovos største utfordringer.

Et annet utbredt problem er at etniske minoriteter sliter med å få utstedt identifikasjonspapirer. Dette fører til at mange av Kosovos innbyggere ikke har tilgang på helsevesen, sosialhjelp eller skolegang: og deretter opplever å bli ekskludert fra samfunnet. Hatet mot etniske og religiøse minoriteter eskalerte også i løpet av 2017, spesielt nord i landet. Kosovisk politi registrerte stadig flere tilfeller av interetnisk vold og æreskrenkelser. Integrering av minoritetsgrupper har, med andre ord, vist seg å være vanskelig. I 2016 vedtok imidlertid myndighetene en strategi hvor målet er å forbedre registrering og integrering av minoriteter. Forhåpentligvis vil dette på sikt bidra til å sysselsette minoriteter, men også gi alle landets borgere tilgang på bolig, skolegang og helsetjenester.

Helsingforskomiteen

Den norske Helsingforskomité har jobbet tett mot Kosovo siden 90-tallet. Engasjementet har involvert støtte til lokale organisasjoner, medier og enkeltpersoner som har kjempet for borgernes rettigheter. Helsingforskomiteen har også overvåket valg og organisert regelmessige besøk til landet. I tillegg har komiteen levert rapporteringer, innlegg og kronikker til både internasjonale og norske medier om situasjonen i landet.

Historie

Etter at det osmanske riket falt, ble Kosovo en del av Serbia – og siden Jugoslavia. Kosovo fungerte i mange år som en uavhengig provins tilknyttet Serbia helt fram til 1989. Stikk i strid med den jugoslaviske grunnloven avskaffet nemlig Serbia Kosovos selvstyre, og et repressivt regime ble opprettet på kosovisk grunn.

Kosovo ble nå styrt direkte fra Beograd i Serbia, og kosovoalbanere ble ekskludert fra offentlig tjeneste. Dette falt ikke i god jord. Kosovoalbanernes fredelige motstand – kombinert med økende serbisk undertrykkelse – kulminerte i væpnet konflikt i 1998. Året etter ble kampene imidlertid avsluttet gjennom NATOs intervensjon, og samme år ble en internasjonal administrasjon opprettet i Kosovo med hjelp fra FNs sikkerhetsråd. Kosovo erklærte seg som en selvstendig stat 17. februar 2008.

Tidslinje:

• 1912: Balkankrigene: Serbia vinner igjen kontroll over Kosovo, anerkjent av 1913-traktaten i London.
• 1918: Kosovo blir en del av Kongedømme til serbere, kroater og slovenere
• 1945: Kosovo blir en del av den jugoslaviske føderasjonen.
• 1974: Jugoslavisk grunnlov anerkjenner Kosovos autonome status, og gir provinsen de facto selvstyre.
• 1981: Jugoslaviske hæren undertrykker separatistiske opprør i provinsen.
• 1989: Den jugoslaviske president Slobodan Milosevic fortsetter å begrense rettighetene til autonomi fastsatt i grunnloven fra 1974.
• 1990: Albanske ledere erklærer uavhengighet fra Serbia. Beograd løser Kosovos regjering.  
• 1992: Ibrahim Rugova er valgt som president for den selvutnevnte republikken
• 1993-97: Etnisk spenning og væpnet uro eskalerer.
• 1998: Åpen konflikt mellom det serbiske politiet og den separatistiske Kosovo Liberation Army (KLA).
• 1999: Luftangrep i regi av NATO. President Milosevic er enig i å trekke tilbake tropper fra Kosovo. FN setter opp et fredskorps for Kosovo
• 2008: Uavhengighetserklæring