Kvinnens plass er på barrikadene 

– Det handler ikke om å være fysisk sterk, men forberedt. Jeg tror jeg har en slik personlighet. At jeg heller sloss tilbake enn å bli redd og gjemme meg, sier menneskerettighetsforkjemper og feminist Olena Shevchenko, fra lhbtiq-organisasjonen Insight.  

Amasonene fra Kiev  

Maidanplassen, Kiev, februar 2014:

Svart røyk velter opp av oljetønner fulle av ved og annen brensel. Rundt står tusenvis av demonstranter som har demonstrert mot Janukovitsj’ regime i mange uker allerede. Unge, bestemødre, barnebarn og menn med balaklavaer. Noen med en batong i den éne hånden og kaffe i den andre.   

  Det som hadde begynt som demonstrasjoner noen måneder tidligere ble raskt en enorm protestleir på frihetsplassen Maidan i sentrum av Kiev. Olena var på plassen fra dag én, sammen med mange andre fra lhbti-bevegelsen. Skeive ukrainere hadde mye å tape med Janukovitsj kursendering – vekk fra forhandlingene om en avtale med EU, og nærmere Putins Russland. Utkast til en lov mot «homoseksuell propaganda» lå klart på presidentens bord, sammen med lover som skulle gjøre sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid svært vanskelig.     

Verken kvinne- eller lhbti-spørsmål sto høyt på agendaen under Euromaidan. Kvinner ble ofte henvist til å skulle bemanne suppekjøkkenet, mens mennene patruljerte barrikadene. For Olena klang dette surt. Med bakgrunn som fribryter ga det mer mening for henne å bidra til sikkerhet enn matlaging. Hun og flere andre organiserte en egen kvinnebataljon, amasonene, som tok sin del av arbeidet med å sikre plassen. De gav opplæring i selvforsvar, og var med på å endre oppfatningen av hvilken rolle kvinner skulle ha på barrikadene, og i utviklingen av et nytt og mer demokratisk Ukraina.  

– Det var en periode slik at hvis det ikke luktet røyk av klærne dine, så var du på feil side, sier Olena når hun forteller om revolusjonen i etterkant.   

Hun spøker, på en måte. Men samtidig har årene som har gått vist at Olena vet hvilken side hun står på. Det ville fortsatt luktet bål av klærne hennes. Og hun krever fortsatt sin plass på barrikadene, ikke bak suppekjelene.  

En ny politisk virkelighet  

Det var ingen selvfølge at lhbti-personers rettigheter skulle få plass på den politiske agendaen etter revolusjonen. Det var krig i Øst-Ukraina, krimhalvøya var annektert. Korrupsjon og økonomiske problemer preget hverdagen til den ukrainske befolkningen. Mange av gruppene som var aktive på maidanplassen hørte til på ytre høyre, og homofobien og transfobien ble med videre inn i den nye politiske hverdagen. Motstanden mot å skulle prioritere skeive minoriteters situasjon var stor både politisk, og blant folk flest.   

Som leder for organisasjonen «Insight» har Olena stått foran i kampen mot overgrep mot lhbti-personer, men også for et åpent og demokratisk Ukraina som verdsetter mangfold. De jobber med å endre lovverk, og med å være synlige forbilder for alle de som enda ikke tør komme ut. De møter skam, selvhat og hat med frihet, likeverd, solidaritet og stolthet.  

 Enten det gjelder dokumentasjon av overgrep begått av høyreekstreme bevegelser, endring av lovverk for å hindre tvungen sterilisering av transpersoner, opplæring av leger, psykologer og politiet eller skeive kulturfestivaler, filmvisninger og utstillinger er organisasjonen helt sentral.    

Ukrainas høyreekstreme på fremmarsj   

Ikke minst er det mange av dem som kjempet på Maidanplassen som byr på store utfordringer. Høyreekstreme grupper er på fremmarsj, de har våpen og innflytelse på politi og politikere. Som så mange andre steder i Europa er kvinnebevegelsen, skeive og andre minoriteter blant hovedfiendene.    

– De høyreekstreme ser på kvinneaktivister og skeive som en trussel mot tradisjonelle familieverdier, de kaller kampen for likestilling mellom menn og kvinner for «gender ideology». I en verden av tradisjonelle verdier er det menn som er makthavere. I en verden hvor menn og kvinner er likestilt er det ikke slik, forklarer Olena.  

I år kommer Insight med en rapport om noen av overgrepene disse bevegelsene er ansvarlige for, samt om hvordan politikere og politi gjør angrepene mulig. De kommer med kraftig kritikk av hvordan et statlig program som støtter prosjekter som skal bidra til utvikling av ukrainsk patriotisme, bidrar til at høyreekstreme bevegelser styrkes.   

– Besøk henne hjemme!  

Byretten, Kiev, 12. mars 2018:

Olena og advokatene hennes har tatt plass på første benk i en trang rettssal i Kiev. Kanskje er den større enn den ser ut som, men de har selskap av flere titalls høyreekstreme.    

Bakgrunnen for tiltalen er at en høyreekstrem gruppe klaget til politiet over ett av bannerne under markering av den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Tusen personer hadde møtt opp på markeringen. Flest kvinner, mange fra lhbti-miljøet. Snart fikk de selskap av 200 høyreekstreme, som angrep markeringen med tåregass og slagvåpen. Syv personer blir skadet. Politiet gjorde lite. Olena var en av organisatorene og dermed den som ble sittende med tiltalen, hvor strafferammen var på fem år.    

I en verden av tradisjonelle verdier er det menn som er makthavere. I en verden hvor menn og kvinner er likestilt er det ikke slik

Olena Shevchenko

Rettsforhandlingene rekker knapt å begynne før det er åpenbart at den ikke kan gjennomføres. Dommeren sier til Olena at hun ikke bør forlate bygningen fordi det kan være for farlig. Politiet gjør ingenting. Olena og advokaten må selv ringe et sikkerhetsfirma som får henne ut av lokalet og transportert i sikkerhet.   

Rettsforhandlingene forskyves tre dager frem. Internasjonale observatører er til stede i salen, og kritikken av forholdene ved første høring har vært hard, så denne gangen kan rettsforhandlingene kan gå som planlagt.   

Tiltalen frafalles. I retten. Men utenfor rettssalen følger hatgruppene med på hva hun og andre aktivister gjør, hva de sier og hvor de bor. Grupper på sosiale medier som gjengir bilder av menneskerettighetsforkjempere med oppfordring om «å besøke dem hjemme».