Det Internasjonale Memorial og Memorials menneskerettighetssenter har hatt en sentral rolle i Russlands sivilsamfunn helt siden Sovjetunionens fall. Mens førstnevnte i hovedsak tar hånd om det historiske perspektivet og fortiden, overvåker menneskerettighetssenteret menneskerettighetssituasjonen i Russland, med spesielt fokus på Nord-Kaukasus.
Siden 2014 og 2016 har Memorial menneskerettighetssenter og det Internasjonale Memorial vært kategorisert som «utenlandsk agent», et begrep som i Russland gir negative assosiasjoner til den kalde krigen. Den typen målrettet stigmatisering og uvilje mot menneskerettighetsorganisasjoner viser at Russland beveger seg i autoritær retning. Memorial har vist sterkt pågangsmot. De har måtte betale store bøter og har forsøkt å overholde regler som fremstår absurde. Likevel var det ikke nok.
Under rettsaken mot det Internasjonale Memorial ble det ved flere anledninger pekt på at sakens utgangspunkt, om manglede registrering og merking av «utenlandsk agent» på materiale produsert av Memorial. Det fremstod som vikarierende for myndighetenes egentlige motiv.
I sluttprosedyren ble ikke engang det som lå i tiltalen nevnt. Her lå heller fokuset på organisasjonens deltakelse i demonstrasjoner og protester som i myndighetenes øyne destabiliserer landet, og fremstillingen av Sovjetunionens historie.
Der Memorial har avslørt krigsforbrytelser og publisert lister over politiske fanger og ofre, har den russiske staten ansett det som en feilaktig og usann fremstilling av det tidligere Sovjetunionen som terrorstat.
I en pressemelding publisert av det Internasjonale Memorials styre skrives dette, «It appears that our opponents see the state as being exempt from all critisicm». En stat som ikke evner å ha et virkelighetsnært syn på egen fortid, og som ikke ønsker å forstå hvordan åpenhet rundt dette gir bedre utsikter for fremtiden, er en uferdig stat.
Ikke bare er arbeidet Memorial i mange år har lagt ned særdeles viktig, det er også i deres fulle rett. FNs erklæring om menneskerettighetsforkjempere er skapt for akkurat disse tilfellene, og at Russland avstår fra å følge den sender skremmende signaler til omverdenen.
Memorial står ikke alene. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har i henhold til regel 39 fattet vedtak om å midlertidig stoppe gjennomføringen av tvangsoppløsning av begge de to Memorial-organisasjonene, inntil det er tatt en avgjørelse i klage på loven om «utenlandske agenter».
Ikke bare er dette et angrep på Memorial, det er et angrep på menneskerettighetene. At Russland kan stemple sivilsamfunnsorganisasjoner som «utenlandske agenter», bidrar til å kvele et fritt og uavhengig sivilsamfunn.
Avgjørelsene viser at russiske myndigheter ikke respekterer verken egne innbyggere eller verdenssamfunnets reaksjoner. Forsøk på å omskrive landets historie og stanse arbeidet med å gi ofrenes familier svar, bør ikke lykkes.
Helsingforskomitéen viser sin fulle støtte til Memorial og vil stå med organisasjonene i kampen for gjenåpning, mot stemplingen som «utenlandske agenter» og grunnløse anklagelser.