Russland

Det bor over 200 nasjonaliteter over ni tidssoner på karrige fjellsider, i frodige kornåkre, dype skoger, vide sletter, moderne verdensbyer, fattigslige landsbyer og historiske minnesteder i Russland. Politikken forener og splitter, men Russland er så mye mer enn den som til enhver tid styrer i Kreml.  

Russland er arvtakerstaten til det mektige Tsar-imperiet og Sovjetunionen, men har ikke tatt tilstrekkelig oppgjør med fortiden til å fullt ut inneha den ønskede rollen i dag. Menneskerettighetsbrudd, sosiale utfordringer og utstrakt korrupsjon begrenser utvikling samtidig som myndighetene tar provoserende utenrikspolitiske skritt som isolerer landet.

Russland i dag

Støttet av en høy oljepris, tøff retorikk og statsstyrt media sikret Putin sin popularitet i Russland og internasjonalt til tross for flere større terroraksjoner og ulykker som krevde flere russiske borgeres liv på 2000-tallet. Flere Putinkritikere er blitt drept de siste årene, andre er blitt fengslet og mange har sett seg nødt til å forlate landet. Etter de omfattende protestene da Putin og Medvedev byttet stilling i 2008 og 2012, har det blitt stadig strengere innstramninger i lovgiving ovenfor sivilsamfunn og vanlige borgere, særlig minoriteter.

Russlands korte krig med Georgia i 2008 fikk ingen direkte konsekvenser for Putin, men annekteringen av den ukrainske Krimhalvøya og igangsettelsen av konflikten i østlige Ukraina i 2014 medførte sanksjoner mot sentrale russiske aktører. En sterk ordkrig grunnet i falske nyheter og utstrakt propaganda har nøret opp under flere internasjonale konflikter og polarisert forholdet til Russland i flere land i verden. En svekket økonomi og sterk misnøye med krig og sosiale utfordringer truer nå Putins popularitet også hjemme.     

Helsingforskomiteen og Russland

Den norske Helsingforskomité har samarbeidet med og støttet dissidenter, aktivister, advokater og journalister i Russland siden 1977. Dialog er stikkordet for en rekke samarbeidsprosjekter med russiske statlige institusjoner som menneskerettighetsombud, fengselsmyndigheter og skoler gjennom menneskerettighetsundervisning og utvekslinger. Hovedtanken er solidaritet og støtte til russiske borgere som kjemper mot korrupsjon, tortur, valgjuks, et ineffektivt rettsvesen, trusler og overgrep. Vi har hatt et særlig fokus på Nord-Kaukasus, og dokumenterer overgrep under de to tsjetsjenske krigene gjennom Natalia Estemirova dokumentasjonssenter. Vi har også observert flere valg sammen med lokale partnere.

Les mer om dokumentasjonssenteret her. 

Styrke sivilsamfunnet

Historie

Tsarene styrte det mektige russiske imperiet i flere hundreår før den russiske revolusjonen i 1917 og etterfølgende borgerkrig førte til etableringen av Sovjetunionen. Stalins terrorvelde skapte dype traumer, med utstrakt overvåkning, fengsling i GULAG-leire, sultkatastrofer, tvangsindustrialisering, deportasjoner av hele folkegrupper, sensur og frykt. Etter hans død i 1953 tødde regimet og den kalde krigen noe, men heller ikke Gorbatsjovs glasnost på 1980-tallet tok noe oppgjør med fortiden.  

Sovjetunionen ble oppløst i 15 arvtakerstater i 1991. Boris Jeltsins etterfølgende økonomiske sjokkterapi ble en høytid for organisert kriminalitet og sendte mange russere ut i fattigdom og kaos, men gav også en etterlengtet smak på friheten for mange. Delrepublikken Tsjetsjenia ble slagmark for to brutale kriger som blant annet fikk Vladimir Putin inn i varmen som Jeltsins slagkraftige arvtaker. Han har i praksis styrt Russland siden 1999.  

Tidslinje

• 1917 – 1922: Den russiske revolusjonen og borgerkrig, fra Tsar-rike til Sovjetunionen   
• 1928 – 1953: Stalins skrekkregime    
• 1985: Gorbatsjov, glasnost og perestroika  
• 1991: Sovjetunionen kollapser, økonomisk kaos   
• 1999: Putin blir statsminister, så president  
• 2008: Russland angriper Georgia  
• 2011-12: Bolotnaja-demonstrasjonene etter Putins og Medvedevs rollebytte  
• 2014: Russland annekterer Krim-halvøya og igangsetter krigen i Øst-Ukraina