I en uttalelse ber årsmøtet i Den norske Helsingforskomité Ungarn om å stanse angrepene på ytrings- og mediefriheten:
- Ungarske myndigheter må legge til rette for en åpen, balansert og opplyst offentlig samtale;
- Ungarske myndigheter må avstå fra å spre falske nyheter og skremselspropaganda;
- Norske myndigheter støtter og bidrar til å tilrettelegge for en åpen og opplyst samtale i Europa og bruker alle tilgjengelige virkemidler for å oppnå dette.
Stemmene forsvant
Trusler mot ytringsfriheten er ikke lenger et fenomen på utsiden av EU, men noe som foregår her. Pressefriheten i Ungarn har vært truet siden partiet Fidesz kom til makten og endret medieloven i 2010-11. De kritiske stemmene forsvant en etter en, statskanalen er gjort om til regjeringens propagandakanal og statsministerens venner har kjøpt opp det meste av private medier over hele landet.
Valgresultatet fra 8. april i år er en direkte konsekvens av denne type kontroll over mediene og pressefriheten.
En menneskerett
Ytringsfrihet er en sentral menneskerettighet blant annet fordi den bidrar til at folk kan danne meninger bygget på kunnskap og gjøre offentligheten i stand til å ta informerte valg. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10 gir alle rett «til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser».
I de senere år har en rekke faktorer bidratt til både å begrense ytringsfriheten. Journalistdrap på Malta, i Slovakia og Russland viser hvordan kriminelle nettverk, noen ganger alliert med staten, angriper ytringsfriheten i Europa.
Svertekampanje
I tillegg benytter politiske og kommersielle krefter seg av ytringsfriheten for å påvirke eller ødelegge den offentlige samtalen. Svertekampanjen mot filantropen George Soros og propagandaen mot flyktninger og innvandrere i Ungarn bygger på konspirasjonsteoretiske myter. Den ungarske staten står bak dette, slik den sto bak forsøkene på å stenge Det sentraleuropeiske universitetet.