Store utfordringer etter valget i Serbia

- Den nye regjeringen vil ha mange store utfordringer. Serbia har forpliktet seg til omfattende reformer på viktige områder som diskrimineringsvern, frie medier og oppgjør med fortiden, men har så langt ikke demonstrert evne til å sørge for en reell implementering av disse, sier Ole B. Lilleås, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité som observerte søndagens valg i Serbia.

Av de viktigste reformene fremhever Lilleås:

  • effektivt diskrimineringsvern for svake grupper som roma-, seksuelle- og kjønnsminoriteter.
  • reel minoritetsdeltakelse i politikk, økonomi og samfunnet. Foreløpige resultater viser at romafolket som tidligere hadde en representant ikke lenger vil ha noen representasjon i parlamentet. Albanerne fra Presevo beholder sin ene representant mens det dominerende ungarske partiet vant fem seter. I Sandzak, hvor DNH observerte valget, er det misnøye i befolkningen med politikken fra Beograd, men en splittet politisk representasjon hemmer bosniakkenes evne til å hevde politiske krav. Kampen mellom de bosniakkiske partiene om den lokale befolkningens støtte var hard.
  • mediereformer må gjennomføres, ikke minst er det nødvendig å ferdigstille privatiseringen av offentlig eide medier og sørge for at eierskap gjøres offentlig kjent og bringes i samsvar med loven.
  • oppgjør med Serbias rolle i krigene på Vest-Balkan er viktig for både det serbiske samfunn og regionen og er til tross for utlevering av tiltalte til krigsforbryterdomstolen i Haag en oppgave som i stor grad gjenstår. At det arvtakerne etter Milosevic og Seselj kommer til å ha minst en hånd på rattet gir grunn til pessimisme på dette feltet.

President-, parlaments-, regional- og lokalvalgene i Serbia 6. mai 2012 ble gjennomført stort sett fredelig. Resultatene er ikke endelig klare, men Presidentvalget avgjøres i andre runde 20. mai mellom den sittende Boris Tadic fra det Demokratiske Partiet og Tomislav Nikolic fra Det serbiske framskrittspartie. I parlamentsvalget ser det ut til at Sesjels radikale parti kommer under sperregrensen, mens de som brøt ut av hans parti i 2008 og dannet Framskrittspartiet blir største parti i parlamentet, litt større enn Demokratene. Regjeringsspørsmålet er åpent og begge partiene er avhengige av å gjøre avtaler med de mange mindre partiene om en ny koallisjon. Det demokratiske partiets nåværende koalisjonspartner, Sosialistpartiet, som ble stiftet av Slobodan Milosevic gjorde sitt beste valg siden han ble arrestert i 2000. Milosevics etterfølger Ivica Dacic uttalte på valgnatten at han er åpen for å forhandle til begge sider i spørsmålet om regjeringsdannelse og han vil dermed ha stor på virkning på hvordan den nye regjeringen ser ut.