Helsingforskomiteen har valgt ut 8 relevante temaer innen området menneskerettigheter og stilt partiene spørsmål om disse. 8 av 9 stortingspartier har svart.
Temaene vi har valgt er støtte til Ukraina, sivilsamfunnsstøtte i Europa, Russland, Sentral-Asia, asyl og visum, likestilling og diskriminering, desinformasjon og demokrati, tilstanden i norske fengsler, urfolk og nasjonale minoriteter, og til slutt Oljefondet, investeringer og sanksjoner. Spørsmålene er aktuelle for tiden vi lever i. Vi erkjenner samtidig at temaene ligger oss i Helsingforskomiteen særlig nær. Det vil derfor være mange viktige menneskerettighetsspørsmål som vi ikke har vurdert her. Våre vurderinger gir likevel en indikasjon på hvordan de ulike partiene prioriterer menneskerettigheter.
Hvordan vurderte vi partiene?
I undersøkelsen vurderte vi partienes svar på spørsmålene vi stilte. Det er kun disse svarene vi måler partiene på, ikke andre politikkområder eller temaer. Svarene er gjennomgått av våre fagpersoner på de respektive temaene. De er også vurdert og diskutert i en gruppe ansatte og ledere i Helsingforskomiteen.
Svarene er vurdert utfra diskrepans mellom uttrykt innsats – og faktisk innsats, uttalelser og program. Vurderingene er fullt og helt Helsingforskomiteens vurdering av partienes svar på disse sentrale menneskerettighetsspørsmålene, verken mer eller mindre. Vi legger ved partienes svar, så alle kan gjøre opp sin egen mening.
Veldig bra:
Sosialistisk Venstreparti (SV)
SV er tydelig på fortsatt støtte til Ukraina og vil ikke sende ukrainere tilbake til såkalte «trygge områder». De trekker også frem sivilsamfunnsstøtten og mener at en større del av Nansen-programmet bør gå til dette. Helsingforskomiteen mener dette må komme i tillegg til den militære og humanitære støtten, ikke på bekostning av den.
På sivilsamfunnsstøtten viser SV til mye bra de har gjort i 2021-25, men er ikke tydelig på hva de vil gjøre i neste stortingsperiode. De er veldig tydelige og konkrete når det kommer til asyl og visum. De ønsker at Norge skal ta imot det antallet kvoteflyktninger FN ber oss om, og de støtter vårt ønske om langvarige Schengen-visum til menneskerettighetsforsvarere som trenger et pusterom.
På likestilling og diskriminering er de best i klassen. SV ønsker å bidra til styrking av krisesentre, inkludert økonomi, mot voldtekt, og for bedre koordinering på tvers av sektorer. De fremhever bedre seksualitetsundervisning i skolen, de vil sikre at mishandlingsparagrafen gjelder i flere typer nære relasjoner, og sørge for kompetansebygging i førstelinje. På lhbtiq+-området fremhever de satsning på desentralisert helsetilbud for transpersoner, ikke-binæres pasientrettigheter, erstatningsordning for transpersoner som er utsatt for sterilisering, samt innsats mot hatkriminalitet.
De er opptatt av desinformasjon og demokrati når det gjelder medier, men vi savner fokus på skolens rolle for å motvirke desinformasjon/påvirkning. Når det gjelder fengsler har de god forståelse av den prekære situasjonen med små ressurser. De vil øke bemanningen, ruste opp bygningene og styrke helsetjenesten. De svarer også godt om urfolk og nasjonale minoriteter og nevner spesifikt alle nasjonale minoriteter. Vi savner derimot svar på hvordan vi unngår tilsvarende situasjoner som Fosen-saken. Når det gjelder Oljefondet svarer de godt på problematiske investeringer i Israel, men vi savner en mer overgripende analyse og politikk.
Konklusjon: Best på mest
Venstre
Venstre er best på Ukraina, sammen med MDG. De har vært og vil være pådriver for økt støtte til Ukraina, og de mener vi ikke skal sende tilbake ukrainere til et land i krig. De er også tydelige på hvordan de vil øke støtten til sivilsamfunn i Europa, Russland og Sentral-Asia. Her er også Venstre best.
Partiet er godt på asyl og visum. Her vil vi gi ros for at de nevner klima under asyl, samt pass-situasjonen for belarusere. Svarene oser av kompetanse. De vil gi langvarige visum til menneskerettighetsforsvarere og følge FN på antall kvoteflyktninger.
På likestilling og diskriminering er Venstre også ett av de gode partiene. De vil sikre krisesentre og overgrepsmottak økonomisk for alle kjønn. De tar jevnlig opp relevante spørsmål på lhbtiq+ i Stortingets spørretime, og var blant annet tidlig ute med å lansereforslag om kjønnsnøytral pater est-regel, noe som styrker barns rettsvern. Spørsmålet er bare hvordan de ser for seg å få gjennomført sin gode politikk i samarbeid med KrF og Frp.
Desinformasjon og demokrati beskrives litt generelt, og de er litt forsiktige på tiltakssiden. Skolens rolle mangler, men de får pluss for fokus på forskning og journalistikk som måter å bygge motstandskraft. Når det gjelder fengsler er det bra at de støtter økt bemanning og bedre helsetilbud gjennom økte bevilgninger. De vil at flere helsetjenester skal tilbys i fengslene, samt forhindre at mindreårige settes i fengsel. På temaet urfolk og nasjonale minoriteter er de klare på Fosen-saken og konsekvensene av den. De har også fokus på nasjonale minoriteter. De svarer også godt om Oljefondet.
Konklusjon: Imponerende bra
Miljøpartiet De Grønne (MDG)
MDG er best på Ukraina, sammen med Venstre. De har konkrete forslag om å øke det norske bidraget kraftig, og de vil ikke sende tilbake ukrainere til et land i krig. Men når det gjelder sivilsamfunn, svarer de noe unyansert utenrikspolitisk. Det er gode intensjoner, men de blander bistandsmidler generelt med sivilsamfunnsstøtte. Asyl og visum er derimot veldig bra. Mange gode tiltak på asyl, ja til langvarige Schengen-visum til menneskerettighetsforsvarere, og ikke minst at Norge som et minimum må følge FNs anbefalinger når det gjelder kvoteflyktninger.
På temaet likestilling og diskriminering, er MDG ett av partiene som legger vekt på bedre rammevilkår for krisesentre. De ser på sammenheng mellom vold mot kvinner og barn, og vold mot dyr. Og de lister opp mange konkrete tiltak. Det er bra de så tydelig framhever at hets og trakassering av særlig transpersoner fører til reell vold og utrygghet.
Svarene om desinformasjon og demokrati er noe kortfattet og er uklare på hva som er problemet. Her savner vi fokus på skolens rolle. På fengsler er de mer konkrete og kritiserer nakenransakning, overvåkning av samtaler og isolasjon. Det er mye positivt på temaet urfolk og nasjonale minoriteter. Ekstra poeng for å inkludere alle våre nasjonale minoriteter i svaret. Til slutt er det bra at de krever en gjennomgang av etiske retningslinjer for Oljefondet og ser at problemene som har vært i fokus i august (Gaza/Israel) antagelig er uttrykk for systemisk svakhet og ikke en uheldig enkelthendelse.
Konklusjon: Blant de beste
Godkjent:
Arbeiderpartiet (Ap)
Ap har som regjeringsparti gjort mye for Ukraina. Det er godt at AP varsler at de skal fortsette å jobbe for fred på Ukrainas premisser. Derimot forventer vi at Norge øker støtten til Ukraina, særlig i lys av de ekstraordinære inntektene fra gassalg som følge av krigen. Og det er uheldig at regjeringen har innskrenket mulighetene for kollektiv beskyttelse for ukrainere fra vestlige og sentrale deler av landet.
Ap er tydelig på sivilsamfunnsstøtten og hva det betyr å støtte opp om og styrke demokrati, rettsvesen og forsvarskapasiteter hos europeiske partnerland utenfor NATO/EU, og de inkludere styrking av sivilsamfunnet i tiltak rettet mot dette. På asyl og visum vil de videreføre politikken og er lite konkret. Det er positivt at de prioriterer beskyttelse av fagforeningsledere på flukt og styrking av arbeidstakerrettigheter i utviklingspolitikken. Men vi savner at de inkluderer langtidsvisum til menneskerettighetsforsvarere, som også trenger beskyttelse og støtte. Dette har vi og andre organisasjoner tatt opp gjentatte ganger med regjeringen, uten at noe har skjedd. Ap følger heller ikke anbefalingene fra FN når det gjelder kvoteflyktninger.
Når det gjelder likestilling og diskriminering vil vi gi ros for omvendt voldsalarm og samtykkelov. Men det er bekymringsfullt at ingen norske krisesentre har tilstrekkelig finansiering og at Ap ikke har funnet løsning på dette i regjeringsperioden. Forbudet mot konverteringsterapi er bra, men det er ikke gjort nok for å sikre rettighetssituasjonen for trans- og ikke-binære i regjeringsperioden, noe som ikke kan utlignes av løftene i svarene til oss om satsning i kommende periode.
I bekjempelse av desinformasjon og demokrati er Ap best av alle partier. Når det kommer til fengsler, har de arvet et problem med for få ressurser fra tidligere regjeringer. Vi etterlyser enda mer handlekraft i fengselsomsorgen. Innen temaet urfolk og nasjonale minoriteter skriver de mest om situasjonen for samer, men lite om våre nasjonale minoriteter. De nevner heller ikke Fosen-saken og hvordan de kan unngå liknende menneskerettighetsbrudd og konflikter. Ap varsler en gjennomgang av retningslinjene for Oljefondet og en styrking av Etikkrådet. Men i lys av avsløringen av investeringer i israelske selskaper, ønsker vi oss et forventningsdokument som sikrer at Oljefondet ikke investerer i selskaper som overlagt eller uaktsomt bryter vedtatte sanksjoner.
Konklusjon: Solid og kunnskapsrikt, men noen mangler
Rødt
Rødt viser tydelig engasjement for Ukraina. De viser konkret til hva de har gjort i stortingsperioden og er tydelig på at ukrainere ikke skal sendes tilbake. Derimot er svaret tynt på hva de vil gjøre fremover. Det er positivt at de har fremmet gode forslag og fulgt opp våre anbefalinger når det gjelder sivilsamfunnsstøtten i perioden 2021-25. De ønsker økning i sivilsamfunnsstøtten, men er ikke konkrete på hva de vil prioritere fremover. Når det gjelder asyl og visum er de lite konkrete, mens de er krystallklare på Schengen-visum til menneskerettighetsforsvarere og kvoteflyktninger. Meget bra.
Rødt er jevnt over gode på lhbtiq+, likestilling og kamp mot diskriminering. De har fokus på reversering av botidskravet og bedre vern mot partnervold for flyktninger og personer som kommer på familiegjenforening. Det er bra at de ser på skeives rettigheter som en del av kampen mot forskjells-Norge – også diskriminering bidrar til utenforskap og sosial ulikhet. Når det kommer til desinformasjon og demokrati er de også gode. De har en god problembeskrivelse og en tydelig plan på å hindre desinformasjon og påvirkningskampanjer. På andre plass etter Ap.
Rødt har gode tiltak for å øke bemanningen og sikre innsattes rettigheter i norske fengsler, og de arbeider for et løft i kriminalomsorgen, men nevner ikke sårbare grupper. Når det gjelder urfolk og nasjonale minoriteter trekker de frem Fosen-saken og vil jobbe for å forhindre liknende saker og sikre en praksis hvor rettighetstvister er avgjort før arbeidet starter. Men det er svakt at nasjonale minoriteter er helt fraværende i svaret. De svarer bra om retningslinjer for Oljefondet, skjønt svaret er noe tynt.
Konklusjon: Ganske bra
Forventer mer:
Høyre
Høyre er bra på støtten til Ukraina. De vil fortsette den og fremhever at ukrainsk sivilsamfunn skal spille en viktig rolle. Vi skulle ønske at de var tydeligere når det kommer til penger. Og det teller negativt at de støtter regjeringen i begrensninger i kollektiv beskyttelse for ukrainere.
Som et parti som har vært opptatt av å støtte sivilsamfunnet i øst, er vi litt skuffet over svarene fra Høyre. De er mest opptatt av å fraskrive seg ansvaret i en tid der støtten fra USA og andre staters bistand forsvinner. De trekker frem ønsket om å støtte det som tjener norske kjerneinteresser. Hvor er verdifokuset? Når det gjelder asyl og visum for menneskerettighetsforsvarere er de først og fremst opptatt av at færre skal komme til Norge. Det er ikke riktig det de sier om at svært mange som reiser hit for å søke asyl ikke har behov for beskyttelse. De blander rett til å søke asyl og mulighet til å søke om langvarige visum for menneskerettighetsforsvarere.
På likestilling og diskriminering er det fint at de har etablert et ekspertpanel mot negativ sosial kontroll og vold i nære relasjoner, som har kommet med flere gode tiltak. Men vi savner en klar plan for hvordan man skal sikre finansiering til krisesentre, noe som er et stort hinder for at alle i Norge skal ha lik tilgang på hjelp uavhengig av bosted. På lhbtiq+-feltet er det bra at de fremhever behov for kompetanseheving hos ansatte i tjenester for barn og unge, men de har lite fokus på trans- og ikke-binære.
Svaret om desinformasjon og demokrati er vel generelt, bortsett fra støtte til redaktørstyrte medier. På temaet fengsler er Høyre også generelle, i motsetning til f.eks. Ap. Det er positivt at de er konkrete på å fastsette en minstenorm for sosialt samvær. Når det kommer til urfolk og nasjonale minoriteter, er det betenkelig at de ikke nevner Fosen-saken. Også på dette området svarer de generelt. De får derimot pluss for å støtte nasjonale minoriteters kultur og språk.
Til slutt Oljefondet, hvor de er enda mindre konkrete enn Ap. Dette er overraskende tynt. Ønsker ikke Høyre å løfte etiske spørsmål?
Ut fra hva vi har sett at Høyre foretok seg i forrige stortingsperiode på områder vi er opptatt av, kunne de svart mer utfyllende. Mulig programmet er mer dekkende.
Konklusjon: Hadde forventet bedre
Senterpartiet (Sp)
Sp har som tidligere regjeringsparti vært med på initiativet for å støtte Ukraina. Det er positivt at de fortsatt står fast i sin støtte til Ukraina. Men i lys av de ekstraordinære inntektene fra gassalg som følge av krigen, burde de i regjering ta initiativ til å øke støtten. Og som regjeringspartner har de bidratt til å innskrenke mulighetene for kollektiv beskyttelse for ukrainere fra vestlige og sentrale deler av landet.
På sivilsamfunn er det fine, men uforpliktende ord. Veldig lite konkret. Og på asyl og visum må vi gi dem kritikk for ønske om å begrense antall asylsøkere. Sp ser på menneskerettighetsforsvarere som potensielle asylsøkere, mens vårt fokus er å gi pusterom for aktivister som står i krevende situasjoner.
Sp er ikke gode nok på likestilling og diskriminering, med særlig vekt på kjønn- og seksualitetsmangfold. På likestilling fortjener partiet ros for at endringene i straffeprosessloven har gjort det enklere å benytte omvendt voldsalarm. På lhbtiq+-feltet fremhever Sp Mehls innsats som justisminister i sine svar til oss, men her er resultatene lite imponerende. Sp satt i regjering i 2022 da skeive i Norge ble utsatt for terror. Etter terrorangrepet har det vært en sterk økning hatefulle ytringer på nett. Økningen fremkommer også i politiets statistikk over hatkriminalitet. Likevel ble hatkriminalitet ikke fremhevet som prioritert felt i rundskriv om prioriteringer for straffesaksbehandlingen i politiet og påtalemyndigheten i 2025. I svaret er det noen gode ord om støtte til lbhtiq+-personer og Sp fremhever opptrappingsplanen mot vold og overgrep, men det fremkommer ikke konkrete ambisjoner om hvordan sentrale spørsmål, som tilgang til krisesentre, skal forbedres. Når partiet har sittet med makten på et område, forventer vi mer.
Når det gjelder desinformasjon og demokrati fokuserer de på PST og politiets rolle, men det er ellers uklart hva de mener. Her skorter det på både analyse og konkrete tiltak. Også når det gjelder fengsler vises det til positive tiltak fra regjeringstiden og et ønske å om styrke kriminalomsorgen. De skal ha ros for fokus på kvinners soningsforhold. De sier lite om helseutfordringene og er mest opptatt av et desentralisert tilbud.
Sp er opptatt av å bekjempe samehets, og å legge til rette for språk og kultur, men de nevner ikke Fosen-saken. Det er bra at alle nasjonale minoriteter omtales. De er opptatt av ansvarlig forvaltning av Oljefondet, men ellers er dette tynt. Vi savner en analyse av Fondet og dagens politiske kontekst, les Russland og Israel.
Konklusjon: Ikke bra nok
Kristelig Folkeparti (KrF)
Det er positivt at KrF ønsker å øke støtten til Ukraina kraftig. De skriver at ingen ukrainere skal sendes tilbake til utrygge områder, men det er ikke klart om de mener dette gjelder hele Ukraina. Det er positivt at de vil kjempe for å øke støtte til sivilsamfunnet. Ellers er de lite konkrete på hvordan. De svarer ikke på spørsmålet om visum til menneskerettighetsforsvarere, men det er bra at de ønsker å ta imot det antallet kvoteflyktninger FN tildeler oss.
Når det kommer til likestilling og diskriminering leverer KrF det dårligste svaret. Det er skuffende ettersom det ville vært en anledning til å nyansere bildet partileder Dag Inge Ulstein har gitt i offentligheten med en retorikk som angriper skeives likeverd og rammer sårbare mennesker. KrF viser ikke til et eneste tiltak de har bidratt til. De har heller ingen konkrete forslag til hvordan de skal sikre folk mot vold i nære relasjoner. De skriver at det skal være trygt å være skeiv i Norge, men istedenfor å faktisk peke på tiltak, har partiet brukt tiden etter landsmøte og valgkampen på å fremme en anti-lhbtiq+-agenda og spre desinformasjon om blant annet Foreningen FRI. Det er også skuffende at de ikke svarer tydelig på at de ønsker en hatfri valgkamp.
Under temaet desinformasjon og demokrati, er de mest opptatt av «plattformnøytralt momsfritak». Hva betyr dette? At medier som ikke følger redaktørplakaten – og som er verstinger i å fremme desinformasjon og propaganda – skal få statlig støtte? De får et pluss for å nevne demokratiundervisning i skolen. Svaret på spørsmål om fengsler er uforpliktende. Her burde de tydeliggjort hva de konkret vil gjøre. Det samme gjelder urfolk og nasjonale minoriteter. Hvor er Fosen-saken? På spørsmålet om Oljefondet svarer de ja til å «følge opp» de etiske retningslinjene, men det er uklart hva det betyr i praksis. Ikke minst på basis av KrFs motvilje til å trekke seg ut av israelske selskaper.
Alt i alt er spørsmålene våre svakt besvart av KrF. La oss håpe at program og politikk er bedre. Sammenlignet med vår undersøkelse for 4 år siden, fremstår svarene betydelig svakere.
Konklusjon: Tynn suppe
Fremskrittspartiet (Frp)
Etter gjentatte purringer har ikke Frp tatt seg bryet med å svare oss. Skal det tolkes slik at menneskerettigheter er lavt prioritert? Er dette symptomatisk for politikken deres på de åtte områdene vi spør om? Vi skulle gjerne hatt Frps svar på disse viktige spørsmålene. Uansett betyr det å ikke levere at partiet stryker på testen.
Konklusjon: Ikke bestått
Bruk stemmeretten!
I en tid hvor demokratiet er under press i store deler av verden, er det viktig at vi støtter opp om vårt demokrati.
Det aller viktigste er ikke hva du stemmer, men at du bruker stemmeretten.
Godt valg!