Kommisjonen skal foreslå målrettede sanksjoner mot individuelle menneskerettighetsovergripere. Ifølge forslaget skal Kommisjonen hvert år identifisere et begrenset antall personer som har begått grove brudd på menneskerettighetene og som EU bør nekte innreise. De nederlandske parlamentsmedlemmene Pieter Omtzigt, Martijn van Helvert og Sjoerd Sjoerdsmaalso støtter også initiativet.
Forslaget har blitt sendt til den nederlandske regjeringen, som har tatt en ledende rolle i å fremme målrettede menneskerettighetssanksjoner på EU-nivå. Slike sanksjoner – som kan omfatte innreiseforbud, frysing av eiendeler og andre restriktive tiltak – kan brukes mot personer som opptrer i eller misbruker sin offisielle kapasitet, samt personer som tilhører ikke-statlige aktører (rebelgrupper e.l.). Sanksjonene skal være apolitiske, basert på menneskerettighetskriterier og fokusert på individuelle menneskerettighetsforbrytere.
I dag, tirsdag 20. november, arrangerer det nederlandske utenriksdepartementet møte med representanter for EUs medlemsland og andre partnere i Haag for å diskutere hvordan slike sanksjoner kan etableres.
– Det kan være forskjellige ideer om hvordan en bør etablere et system for menneskerettighetssanksjoner, eller Magnitskij-sanksjoner som de ofte blir kalt, på EU-nivå. Det er derfor viktig at forslag med ulike løsninger og ideer kommer frem på dette tidspunktet, sier Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.
– Forslaget som vi legger fram sammen med ESI og en gruppe nederlandske parlamentarikere har en sterk fordel. Det krever ikke ny lovgivning. Kommisjonen kan etableres innen kort tid.
Ifølge forslaget bør en gruppe europeiske stater etablere en uavhengig kommisjon i Haag, som hvert år skal presentere en liste med nøye utvalgte personer som har begått eller er ansvarlige for grove brudd på menneskerettighetene. Uavhengige menneskerettighetsorganisasjoner og andre aktører kan fremlegge dokumentasjon og foreslå personer til Kommisjonen. Listen vil bli lagt frem for EUs råd og til europeiske stater for å innføre innreiseforbud (og eventuelt andre sanksjoner) mot menneskerettighetsovertrederne.
Ifølge Gerald Knaus, leder av ESI, en Brussel-basert tenketank, er målet å «foreslå hvordan møtet i Haag kan bli et vendepunkt og hvordan konkrete resultater kan oppnås innen de neste tolv månedene. Den foreslåtte Kommisjonen kan også åpne døren for videre etterforskning, Interpol arrestordre og andre tiltak. »
Bakgrunn
Den norske Helsingforskomité (NHC) har i årevis argumentert for at EU bør vedta en Magnitskij-lov som forbyr innreise og fryser eiendeler til personer som bryter menneskerettighetene og ikke blir straffet for det. Flere resolusjoner i Europaparlamentet, Europarådets parlamentariske forsamling og OSSEs parlamentariske forsamling har bedt om at slik lovgivning vedtas på nasjonalt nivå og/eller på EU-nivå.
NHC samarbeider med Magnitskij-kampanjen ledet av Bill Browder, som har spilt en ledende rolle i å fremme Magnitskij-sanksjoner.
På grunn av vanskelighetene så langt med å oppnå enighet om slike sanksjoner på EU-nivå, har NHC argumentert for at Norge og andre demokratiske land bør innføre slik lovgivning. I et Policy Paper fra 2015 viste NHC hvordan Norge kunne gjøre dette.
I november 2017 arrangerte NHC The Oslo Magnitsky Hearing hvor man blant annet diskuterte innføring av målrettede sanksjoner.
Flere europeiske land har de siste årene fulgt USA og Canada i å vedta versjoner av Magnitskij-lovgivning, som Storbritannia, Litauen, Estland og Latvia. Slik lovgivning er ikke rettet mot statsborgere fra et bestemt land, men etablerer sanksjoner mot tjenestemenn basert på menneskerettighetskriterier.
I en ny utvikling har den nederlandske regjeringen fremmet forslag om målrettede menneskerettighetssanksjoner på EU-nivå. Tidligere forslag har bare kommet fra parlamentarikerforsamlinger og nasjonale parlamenter, ikke regjeringer.
Studier av om målrettede sanksjoner fungerer effektivt og tar tilstrekkelig hensyn til rettighetene til de som rammes av sanksjoner, har konkludert med at EUs sanksjoner er forbedret vesentlig de siste årene, men at det fortsatt er rom for forbedringer.
Det nye forslaget fra ESI, Helsingforskomiteen og en gruppe nederlandske parlamentarikere adskiller seg fra tidligere forslag ved at det også inkluderer en kommunikasjonsstrategi. Den foreslåtte kommisjonen skal ikke bare lage en liste over personer som bør sanksjoneres, men også nå ut til borgere i Europa og resten av verden med begrunnelser av hvorfor de enkelte personene er tatt med på listen. Sanksjonene inkluderer reiseforbud, men kan utvides til også å fryse eiendeler og andre tiltak.
NHC vil fortsatt argumentere for nasjonale Magnitskij-mekanismer som kan sanksjonere et større antall personer. Etablering av en Europeisk kommisjon for innreisenekt bør være utgangspunkt for videre utvikling av virkemidler for å øke beskyttelsen av menneskerettighetene der det er mest nødvendig.
Kontakt
Employee