Khadija Ismayilova
Denne artikkelen er en del av kampanjen #12 kvinner på barrikadene er utviklet i samarbeid mellom illustratør Jenny Jordahl og Den norske Helsingforskomité. Vi presenterer 12 portretter av kvinner som står på barrikadene for andre kvinner, for å sette fokus på de største menneskerettighetsutfordringene for kvinner i Europa i dag – og hva som må gjøres for å overvinne dem. Les de andre 11 portrettene på kampanjesiden www.nhc.no/12kvinnerpabarrikadene
Khadija Ismayilova er den fremste og mest prisbelønte gravejournalisten i Aserbajdsjan, og er ikke redd for å rapportere om sannheten i det korrupsjonspregede oljerike landet. Det er noe hun har måtte betale en høy pris for.
Mange år før Panama-avsløringen og rapporter om bestikkelser i Europarådet ble kjent verden over, avslørte Khadija korrupsjon og økonomisk misbruk blant høytstående embetsmenn som gikk helt opp til president Ilham Aliyev og hans familiemedlemmer.
Dette ble starten på en årrekke med trakassering, trusler, overvåkning og utpressing i forsøk på å bringe henne til taushet både personlig og profesjonelt. I 2012 fikk hun tilsendt bilder av videoklipp, tatt med et hemmelige overvåkningskamera som var gjemt på soverommet hennes, og som filmet henne og kjæresten. Samtidig mottok hun en lapp med trusler om “offentliggjøring ydmykelse” hvis hun ikke “oppførte” seg. Khadija nektet å gi etter for utpressingen og videoene ble lekket på internett. Khadija ba myndighet om å etterforske brudd på personvernet hennes, men det ble ikke satt i gang noe seriøs etterforskning.
Rydde landet for søppel
Tross å ha bli hengt ut på nettet i en enorm svertekampanje, fortsatte Khadija å ytre seg. I januar 2013 var hun en av mange fredfulle demonstranter som ble anholdt for å delta i en protest i Baku. Khadija, som mente at hun ikke hadde brutt loven, nektet å betale boten, og ble dømt til 220 timer samfunnsstraff av en lokal domstol. Straffen, å feie gatene, var noe hun ikke hadde noe imot ettersom «å rydde landet for søppel» er noe Khadija mener hun er vant til å gjøre.
Kort tid etter var det ikke bare Khadija som sto der med kosten i hendene, mange av tilhengerne hennes ble med på rengjøringen.
Det gikk ikke lang tid før Khadija igjen var på myndighetenes og politiets radar. I 2015 ble hun arrestert og anklaget for å ha oppfordret en kollega til å ta selvmord. Siktelsen ble fort utvidet til å også gjelde skatteunndragelse og maktmisbruk, en nesten vanlig siktelse mot menneskerettighetsforsvarere i Aserbajdsjan. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner protesterte mot arrestasjonen og siktelsene, og hevdet at anklagene helt klart var politisk motiverte.
Hun ble likevel dømt til syv og et halvt år i fengsel.
Khadija vs. Aserbajdsjan
Januar 2019 var det endelig klart for en seier for Khadija vs. Aserbajdsjan. Da fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at aserbajdsjanske myndigheter har brutt ytringsfriheten og mislyktes i å etterforske de private truslene og trakasseringen som Khadija har opplevd siden 2012. I dommen står det at domstolen har spesielt lagt merke til «forfølgelse av journalister i Aserbajdsjan og at gjerningsmenn opplever straffefrihet».
Khadija har mottatt flere internasjonale priser for sitt arbeid. I dag er hun løslatt, men domstolen har fortsatt ikke droppet tiltalen mot henne og hun får derfor ikke lov til å reise ut av landet. Der fortsetter hun kampen for et friere og mer demokratisk Aserbajdsjan, med pennen som våpen.