Det internasjonale menneskerettighetssystemet og den internasjonale rettsorden det er en del av er under hardt press. Kina, Russland og en rekke andre stater utfordrer og bidrar til å svekke de internasjonale normene.
Mange steder risikerer de som arbeider for økt respekt for menneskerettighetene voldelige motreaksjoner, fengselstraff og i noen tilfeller til og med livet.
På det internasjonale planet leder Kina an ved å true enkeltstater til taushet om sine omfattende overgrep. Det statlige kinesiske programmet for å «omskolere» de muslimske uighurene er en menneskerettighetskatastrofe uten sidestykke. Men å ta opp Kinas menneskerettighetsbrudd får raskt negative økonomiske konsekvenser for kritikerne.
Det er behov for resolutt og koordinert handling fra demokratiske staters side.
Bjørn Engesland, generalsekretær
Også i mange demokratiske stater finnes det bevegelser og utviklingstrekk som bidrar til å sette menneskerettighetene under press.
Kina, Russland og andre land som ønsker å undergrave menneskerettighetene, ser nok med glede på hvordan populistiske, fremmedfiendtlige og autoritære strømninger vinner terreng i Europa. Russland spiller en aktiv rolle som støttespiller for slike krefter.
Den autoritære tendensen er sterk i land som tidligere var underlagt kommunistiske diktatur. EU- medlemskap har ikke vært nok til å hindre markant tilbakegang i det vi tidligere oppfattet som konsoliderte demokratier. Utviklingen i blant annet Polen, Ungarn, Romania og Bulgaria er urovekkende.
Det er behov for resolutt og koordinert handling fra demokratiske staters side.
Vi må gjøre det vi kan for å sikre demokratiet i Europa. Norge må samarbeide med likesinnede land for å styrke respekten for grunnleggende friheter, lovstyre og respekt for minoritetenes rettigheter; være seg seksuelle, etniske eller religiøse minoriteter.
Det dreier seg om en maraton; ikke om sprint eller mellomdistanse.
Vi ønsker å se tydelige og klare norske posisjoner i menneskerettighetsspørsmål internasjonalt og en markant vilje til å iverksette og følge opp menneskerettighetene nasjonalt.
Vi har fire forslag for å styrke norsk menneskerettighetspolitikk. De vil bidra til å bekjempe straffrihet og øke støtten til demokrati- og menneskerettighetsforsvarere:
-
Etabler et europeisk demokratiprogram
Det største og mest konkrete behovet handler om å støtte aktørene som står fremst på barrikadene for menneskerettigheter i Europa. Det bør etableres et eget norsk demokratiprogram som handler om å støtte sivilsamfunnsorganisasjoner og institusjoner som arbeider for demokrati og menneskerettigheter i europeiske land. Ordningen bør være et supplement til EØS-ordningene som allerede gir betydelig støtte til sivilsamfunnsaktører
i de sentral- og sør-europeiske landene, men som er støtteordninger som innehar en del begrensninger.
-
Bidra til straff for de verste menneskerettighetsforbryterne
Norge bør styrke sin kapasitet til å etterforske og rettsforfølge internasjonale forbrytelser. Norge har allerede lovgivning og kompetanse som muliggjør etterforskning og iretteføring av internasjonale kjerneforbrytelser som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser – selv om disse forbrytelsene fant sted i utlandet og norske borgere ikke var direkte involvert.
Slik utøvelse av universell jurisdiksjon er viktig for å bekjempe straffrihet for de verste forbrytelsene, siden nasjonale myndigheter i landet der forbrytelsene fant sted ofte mangler vilje eller evne til å straffeforfølge og siden den internasjonale straffedomstolen (ICC) har begrenset jurisdiksjon og kapasitet.
Spørsmålet har vært høyt på dagsordenen de siste ukene i forbindelse med at Fremskrittspartiet valgte å gå ut av regjeringen etter at Norge hentet hjem en kvinne med tilknytning til terrororganisasjonen IS og hennes to barn.
Norge må samarbeide med likesinnede land når det gjelder etterforskning, arrestordrer og rettssaker.
Gunnar M. Ekeløve-Slydal, fagsjef
Denne og lignende saker bør gi ekstra momentum til arbeidet med å etterforske og rettsforfølge internasjonale forbrytelser. Helsingforskomiteen samarbeidet med europeiske og syriske organisasjoner om å anmelde høytstående personer i Assad-regimet for tortur og andre krigsforbrytelser i november i fjor.
Norge må samarbeide med likesinnede land når det gjelder etterforskning, arrestordrer og rettssaker i slike saker.
-
Få fortgang i arbeidet med menneskerettighetssanksjoner
Noe av det som er bra med at Granavolden-plattformen fortatt skal være grunnlaget for regjeringens arbeidet, er den viktige formuleringen som sier at regjeringen vil «utrede hvordan Norge, som del av en bred felleseuropeisk løsning, kan bidra til utvikling av et sanksjonsregime mot personer for grove brudd på menneskerettighetene».
Nå er det ingenting å vente på, ettersom EUs utenriksministermøte 9. desember i fjor vedtok å etablere en individuell sanksjonsordning for grove brudd på menneskerettighetene, som blant annet innebærer at EU kan nekte innreise og fryse eiendeler for enkeltpersoner som ikke er blitt straffet for sine overgrep.
Også i Australia har det vært stor politisk fremgang når det gjelder å etablere en slik ordning. Vi begynner med andre ord å se for oss konturene av det som kan bli et globalt samarbeid mellom demokratiske stater om slike sanksjoner.
Vi kan ikke være passiv tilskuer når det gjelder de verste overgrepene. Vi må sikre reaksjoner mot de som begår overgrep som tortur, utenomrettslige henrettelser, forsvinninger og andre grove brudd på menneskerettighetene og som samtidig bruker våre institusjoner til å hvitvaske svarte penger og nyte godt av sikkerhet, utdanning og andre goder som bare den frie verden kan gi.
-
Skap en nødhavn for menneskerettighetsforsvarere i Norge
Norge spiller en viktig rolle internasjonalt ved å fremme respekt for menneskerettighetsforsvarere og deres rolle i samfunn og politikk. En rekke resolusjoner er blitt vedtatt i FN basert på norske forslag, som ber statene øke beskyttelsen av slike aktivister. Norge gir også omfattende økonomisk støtte til menneskerettighetsarbeid som ledd i sin utviklings- og utenrikspolitikk.
Mange steder blir menneskerettighetsforsvarere forfulgt, fengslet, truet og til og med drept. Ikke minst rammes kvinner og miljøaktivister som kjemper for menneskerettighetene mange steder.
Det er derfor behov for ordninger som tilbyr dem midlertidig opphold slik at de kan fortsette sin virksomhet til tross for den motstanden de møter.
Vi håper at du og den nye regjeringen din bruker momentumet og handlingsrommet dere har til fulle.
Det handler om noe av det viktigste som fins i politikken, nemlig å sikre menneskeverd i den store kampen mellom hvilke systemer som skal styre verden.
Kontakt
Employee