Demokratiet er i tilbakegang. Mange stater i dagens Europa er preget av ekstrem ulikhet, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Ungarn kveler sivilsamfunnet gjennom å hindre over 2 milliarder kroner i EØS-støtte. I Polen har ny lovgivning gjort at dommere har mistet sin uavhengighet. Under dekke av myndighetenes kamp for «tradisjonelle familieverdier» har en rekke polske kommuner erklært seg som lhbti-frie soner. Trusler om tilbaketrekking av økonomiske overføringer fra EU har gjort at noen få kommuner nylig har opphevete sonene. For andre år på rad har det blitt målt flere tilbakesteg for rettighetssituasjonen for lhbti-personer i Europa (ILGA Europe, 2021). At skeive flyktninger fra Europa har fått asyl i Norge de siste årene, understreker alvoret.
Høyreekstremisme er i fremvekst. Utviklingen representerer også en trussel for Norge. I år er det ti år siden en høyreekstremist som hyllet Vladimir Putin i manifestet sitt, utførte de verste terrorhandlingene i norsk historie. Tankegodset er ikke på retrett. Situasjonen har heller forverret seg. Samtidig utgjør stater preget av ekstrem ulikhet, omfattende brudd på menneskerettighetene og autoritært styre, også en trussel mot Paris-avtalen.
Menneskerettighetsforsvarere og aktivister blir utsatt for trusler og overgrep for å avsløre menneskerettighetsbrudd og peke på de ansvarlige. Bare et fåtall av personer som står bak omfattende og systematiske menneskerettighetsbrudd, blir stilt til ansvar. Flere europeiske menneskerettighetsforsvarere enn før, har behov for å komme ut av hjemlandet, for kortere eller lengre tid.
Helsingforskomiteen ber den nye regjeringen om å etablere et program for menneskerettigheter i Europa, for å motvirke denne utviklingen. Vi foreslår en integrert pakke virkemidler med fokus på å styrke sivilsamfunn, støtte lhbti-personer, minoriteter og menneskerettighetsforsvarere, fremme tros- og livssynsfrihet, og bekjempe straffrihet for menneskerettighetsbrudd.
Den norske Helsingforskomité foreslår følgende punkter til regjeringsplattformen:
Et nytt program for menneskerettigheter i Europa
- Et nytt program for menneskerettigheter i Europa for å styrke demokratiet og bekjempe høyreekstremisme.
- Budsjettstøtten til menneskerettighetsarbeid gjennom sivilsamfunnet styrkes, ikke minst opp mot stater som ikke nås gjennom EØS-midlene.
Økt kamp mot straffefrihet
- Norge styrker kapasiteten til å etterforske og straffeforfølge internasjonale kjerneforbrytelser ved at Kripos’ seksjon for internasjonale forbrytelser tilføres mer ressurser.
- Norge vil samarbeide aktivt med EU, likesinnede stater og organisasjoner om å innføre restriktive tiltak mot personer som begår menneskerettighetsbrudd uten å bli straffet for det, som den nye sanksjonsloven gir hjemmel for.
Støtte til menneskerettighetsforsvarere
- En statlig satsing på “pusteromsordninger” eller stipendordninger som gir menneskerettighetsforsvarere mulighet til korttidsopphold (ikke asyl) i Norge opptil tre måneder, gjerne i samarbeid med norske byer og kommuner.
- En særlig visumordning eller -praksis for utsatte menneskerettighetsforsvarere og deres familier, slik at de har mulighet til å reise ut på kort varsel.
- En utvidelse av enkelte frivillige organisasjoners muligheter til å fremme saker på flyktningkvoten, slik at de under særskilte omstendigheter kan søke, også når personer allerede befinner seg i et andreland.
Lhbti og minoriteter
- Kunnskapstilfanget om konsekvensen av høyreekstrem mobilisering og fremvekst av anti-gender bevegelser i Europa og Norge, må økes, gjennom støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner med særlig kjennskap på feltet, forskning og informasjonstiltak.
- Statusen til de nasjonale minoritetene i Norge (kvener, jøder, rom, romani/tatere, og skogfinner) styrkes gjennom å foreslå en egen lov som slår fast deres rett til språk og kultur i samsvar med folkeretten.
Tros- og livssynsfrihet
- Støtten øremerket Det internasjonale parlamentarikernettverket for tros- og livssynsfrihet (IPPFoRB) videreføres, som ledd i kampen mot ekstremisme og intoleranse.