Et fornyet Kasakhstan?

Visse ting synes å høre med hver gang Kasakhstan avholder valg. Valgene er som regel fremskyndet og kunngjort bare kort tid i forveien. Valgfusk er dessverre utbredt. Opposisjonen klager over byråkratiske og formelle hindre som holder dem utenfor hele valget. Mens politiet på selve valgdagen slår ned på ethvert tilløp til demonstrasjoner og protest. Derimot pleier det aldri å være knyttet noen som helst form for spenning til selve valgresultatet. Ifølge OSSE har Kasakhstan aldri avholdt frie og rettferdige valg, og valgresultatet har i praksis vært avgjort på forhånd hver gang. Det oppsiktsvekkende ved søndagens valg er at vi for første gang i Kasakhstans historie faktisk ikke vet utfallet på forhånd. Ved å legge til rette for at genuine regimekritikere kan stille til valg via enkeltmannskretser, har Kasakhstans myndigheter tilsynelatende brutt med en over tretti år lang tradisjon for å nekte den politiske opposisjonen enhver innflytelse.

Forrige gang Kasakhstan avholdt parlamentsvalg var så sent som i januar 2021, og neste valg ville etter planen finne sted først om flere år. Fremskyndete valg har som nevnt over imidlertid blitt en vane i Kasakhstan, hvor ethvert nasjonale valg med unntak av ett siden 2005, har blitt holdt før tiden. Kritikere hevder at myndighetene manipulerer prosessen ved å legge valg i god tid før ventende nedgangstider, prisøkninger og annet som vekker folkelig misnøye, og ikke minst at myndighetene fremskynder valg for å frata opposisjonen tid og mulighet til å forberede seg og organisere seg. Søndagens parlamentsvalg er andre valg på bare få måneder som avholdes før tiden. I november ble president Tokajev gjenvalgt i et ikke særlig spennende presidentvalg som var kunngjort kun måneder i forveien.

«Det nye Kasakhstan»
At Kasakhstan velger nytt parlament nå, flere år før tiden, er imidlertid først og fremst et utslag av president Tokayevs erklærte prosjekt om å fornye Kasakhstan. Tokajev selv ble våren 2019 utpekt som president av daværende president Nursultan Nazarbajev, som avtrådte etter å ha sittet med makten helt siden Kasakhstan ble uavhengig fra Sovjetunionen. Tidligere president Nazarbajev beholdt imidlertid store deler av makten selv, både formelt og uformelt. Det så ut som Tokajev var en slags marionett styrt av sin forgjenger Nazarbajev, og med bare begrenset makt til selv å styre Kasakhstans politikk. I januar i fjor ble myndighetene i Kasakhstan tatt på senga da en prisøkning på drivstoff førte til enorme protester over hele landet. Protestene utartet etter hvert til voldelige opptøyer, og myndighetene satte inn sikkerhetsstyrkene med det resultat at flere hundre ble drept. Det er ennå uklart hva som faktisk skjedde i løpet av de blodige januardagene, men flere lokale eksperter hevder at visse elementer innen myndighetene utnyttet protestene i et kuppforsøk mot president Tokajev, etter at han i økende grad begynte å frigjøre seg fra Nazarbajevs innflytelse.

Myndighetene har dessverre ikke åpnet for en uavhengig granskning av hva som faktisk skjedde i januar 2022, og kanskje får vi dermed aldri vite sannheten om hva som skjedde i kulissene. Det vi vet er at president Tokajev i etterkant av uroen har tatt steget ut av Nazarbajevs skygge. Presidentvalget i fjor høst var siste ledd i denne prosessen og var ment å sementere Tokajevs posisjon som Kasakhstans leder. Parallelt med å styrke egen posisjon har Tokajev igangsatt flere endringer og reformer i landet som del av prosjektet han kaller «det nye Kasakhstan». Kritikere hevder endringene først og fremst er kosmetiske og ment som imagebygging, mens myndighetene på sin side hevder at en politisk liberalisering og fornying vil bringe Kasakhstan inn i fremtiden.

Selvnominerte kandidater
Når Kasakhstan nå, to år siden sist, avholder parlamentsvalg allerede på søndag, er det ifølge myndighetene nettopp et steg i retning av et fornyet Kasakhstan. Den norske Helsingforskomité har hatt kontor i Kasakhstan siden 2010. Vi følger den politiske og menneskerettslige situasjonen tett, inkludert i nært samarbeid med lokalt sivilsamfunn. Vi har ingen illusjoner om en plutselig og grunnleggende demokratisk endring i Kasakhstan. Likevel er det ting ved de pågående reformene og endringene som er oppsiktsvekkende og verdt å merke seg også for den som er opptatt av menneskerettigheter og demokrati. I fjor innførte Kasakhstan en rekke grunnlovsendringer. Blant de mer interessante er introduksjonen av parlamentariske enkeltmannskretser. Fra med og dette valget vil altså 29 av 98 folkevalgte velges direkte blant selvnominerte kandidater fra enkeltmannskretser. Mens myndighetene fremdeles hindrer den politiske opposisjonen i å stille partilister til valget, er det dermed først og fremst de selvnominerte kandidatene fra enkeltmannskretsene som gjør søndagens valg interessant for oss.

Regimekritiker stiller til valg
Blant de selvnominerte finner vi beinharde regimekritikere, menneskerettsaktivister, uavhengige journalister og andre som i over tretti år har blitt nektet enhver politisk innflytelse i Kasakhstan. Noen av disse er tidligere samarbeidspartnere av Helsingforskomiteen i Kasakhstan. Blant dem finner vi Dinara Jegeubajeva, en uttalt regimekritiker, uavhengig journalist, aktivist og en av Helsingforskomiteens samarbeidspartnere. I fjor sommer reiste hun til Ukraina og rapporterte derfra til et kasakhisk publikum. Dinara har en kjent og kritisk stemme, og hennes uavhengige journalisme er et særdeles viktig bidrag i kampen mot propaganda og desinformasjon i Kasakhstan. Nå driver hun og andre regimekritikere uhindret valgkamp i Kasakhstan, et scenario som ville vært helt utenkelig for bare kort tid siden.

Dinara og andre som henne har et stort publikum og bør ha potensial til å vinne et betydelig antall stemmer. Men det er naturligvis ikke gitt at hun eller noen av de andre genuint uavhengige og opposisjonelle kandidatene velges inn, selv uten valgfusk, noe som også vanligvis preger kasakhstanske valg. Det hører også med til historien at kasakhstanske myndigheter har utestengt et knippe uavhengige kandidater fra hele valgprosessen på bakgrunn av byråkratiske og banale formaliteter, noe som kaster en tvilens skygge over hele prosessen. Men bare det at kasakhiske myndigheter lar henne og andre opposisjonelle stille til valg og fritt drive valgkamp, tyder på at noe er i ferd med å endre seg i Kasakhstan. I hvilken grad endringene er reelle eller kosmetiske vil bare tiden vise – valget på søndag vil imidlertid gi oss en god pekepinn. På valgdagen vil Helsingforskomiteen følge valget fra Almaty i Kasakhstan.