Årsaken til forfølgelsen av Orlov var hans artikkel i den franske nettavisen Le Club de Mediapart, publisert i november 2022. I kronikken beskriver Orlov utviklingen av russisk fascisme og årsakene til totalitarismens tilbakekomst. Lederen for Memorial kaller krigen i Ukraina for «en ødeleggelse av grunnlaget for folkeretten og et alvorlig slag mot Russlands fremtid». Han legger skylden på seg selv og egne kollegaer, som ikke klarte å stoppe den autoritære utviklingen.
– Vi har dessverre lite håp om at Oleg Orlov blir frikjent, men vi skal uansett gjøre alt vi kan for å fremme hans sak – sier Berit Lindeman, generalsekretæren ved den norske Helsingforskomite. – Oleg Orlov er vår gode venn og kollega, som vi har samarbeidet med i en årrekke. Oleg er en prinsippfast menneskerettighetsforsvarer som i hele sitt liv har kjempet mot urett og for et demokratisk Russland. Putins regime frykter sterke opposisjonelle stemmer som Oleg Orlov, Vladimir Kara-Murza og Aleksej Navalnyj og slår veldig hardt ned på dem, sier Berit Lindeman.
Etter 24. februar 2023 gikk Oleg Orlov ut på den Røde plass i Moskva med en plakat med budskapet «Kjenn sannheten, ikke vær stille». Han fikk bot og ble rettsforfulgt for å ha «diskreditert hæren». Memorial ble tvangsoppløst av russiske myndigheter i april 2022, men ansatte har likevel fortsatt arbeidet. Organisasjonen mottok Nobels fredspris i Oslo Rådhus i desember 2022. Da var Oleg Orlov var til stede og var appellant under fakkeltoget dedikert til prisvinnerne etter seremonien.
Orlovs bakgrunn
Oleg Orlov ble født i 1953 i Moskva. Han ble uteksaminert fra fakultetet for biologi ved det statlige Universitetet i Moskva. I 1988 ble Orlov en del av Den historiske og menneskerettighetsorganisasjon Memorial. Organisasjonen ble opprettet året før, i 1987. Organisasjonen arbeidet med å kartlegge ofrene for politisk undertrykkelse under Sovjettiden. Senteret var også involvert i å dokumentere forbrytelsene til totalitære regimer, rehabilitere ofre, hjelpe deres familier, og overvåke menneskerettighetsbrudd, særlig i Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus.
Fra 2004 til 2006 var Orlov en del av Menneskerettighetsrådet til Russlands president. Orlov gikk av som medlem av rådet i protest etter drapet på Anna Politkovskaja, den russiske journalisten som dekket begge krigene i Tsjetsjenia. I 2009 ble Oleg Orlov tiltalt i en straffesak initiert av Ramzan Kadyrov, lederen av Den tsjetsjenske republikken. Orlov hadde hevdet at Kadyrov var ansvarlig for drapet på Natalya Estemirova, den lokale lederen av Memorial. Orlov ble frikjent. I 2009 tildelte Europaparlamentet Oleg Orlov og Memorial sin Andrey Sakharov-pris.