Kasakhstan

I flerkulturelle Kasakhstan lever 120 etnisiteter side om side. Landet har betydelige naturressurser og en særegen natur med alt fra snødekte fjellkjeder til  stepper og ørkenlandskap.  

Verdier som demokrati, åpenhet og menneskerettigheter har dårlige kår, noe som gir utslag i korrupsjon, en ressursbasert økonomi og et autoritært styre. Regimet slår ned politisk opposisjon og bryter menneskerettighetene jevnlig. Tortur samt innskrenkninger av ytrings-, presse- og forsamlingsfrihet er blant dagens utfordringer. 

Kasakhstan i dag

Siden uavhengigheten fra Sovjetunioen har Kasakhstan kun hatt én president. Nursultan Nazabajev har blitt gjenvalgt en rekke ganger i valg preget av uregelmessigheter – i 2015 fikk han over 97 prosent av stemmene. Under Nazarbajev har presidentembetets makt vokst mens regimet har gått i en stadig mer autoritær retning. Slagordet «først økonomi, så politikk» er symptomatisk for hvordan landets myndigheter nedprioriterer demokratisk utvikling. Motviljen mot genuint demokratisk fremskritt gjenspeiles også i hvordan regimet regelmessig bryter menneskerettighetene.

Myndighetene forbyr opposisjonspartier, fengsler politiske motstandere, stenger uavhengige medier og legger hindringer i veien for sivilsamfunnet. I tillegg slår de hardt ned på fredelige demonstrasjoner. Likefullt har Kasakhstan sett to større demonstrasjoner i nyere tid. I 2011 protesterte oljearbeidere mot dårlige lønnsvilkår inntil politiet åpnet ild mot demonstrantene og drepte minst 14 i det som er kjent som Zjanaozen-massakren. I 2016 tok tusener til gatene for å demonstrere mot en foreslått endring i loven som regulerer utleie av land til utlendinger. Hundrevis ble arrestert og to fredelige aktivister ble fengslet.

En ny demonstrasjon gikk fra fredelig til uoversiktlig og voldelig også i år. Les mer om hva som egentlig skjedde og hvorfor, her.

Helsingforskomitéen og Kasakhstan

Den norske Helsingforskomité  overvåker utviklingen innen menneskerettighetssituasjonen, publiserer rapporter og pressemeldinger og støtter lokale menneskerettighetsorganisasjoner i Kasakhstan. I 2010 flyttet Helsingforskomiteens representasjonskontor i Sentral-Asia fra Kirgisistan til Almaty i Kasakhstan, og vi har siden vært del av bredt nettverk av lokale menneskerettighetsforsvarere. En prioritert oppgave i Kasakhstan er å få løslatt politiske fanger.

Et rikt og velutviklet sivilsamfunn er en grunnstein i ethvert demokrati. Derfor støttes lokale initiativ og menneskerettighetsgrupper gjennom en rekke tiltak. Forsamlingsfrihet er under sterkt press i Kasakhstan. Vi overvåker fredelige demonstrasjoner og jobber aktivt for å fremme respekt for folks rett til å demonstrere fredelig.

Historie

Siden steinalderen har området som utgjør Kasakhstan vært bebodd av nomadiske stammer. Disse ble for første gang forent under én fane da mongolene erobret territoriet på 1200-tallet.Etterhvert som mongolenes makt i området svant hen, ble det Kasakhiske Khanat opprettet på midten av 1400-tallet. Utover 1500-tallet delte det kasakhiske folket seg opp i tre klaner eller horder, den eldre, midtre og yngre zjuz.

Utover 1700-tallet, igjen truet av mongolenes herjinger, tilsluttet de kasakhiske klanene seg det russiske imperiet for beskyttelse. 200 år senere ble territoriet en sovjetrepublikk. Etter andre verdenskrig nøt Kasakhstan økonomisk fremgang, men sovjettiden var også preget av politisk undertrykkelse og tvangskollektivisering. I 1932-1933 førte Stalins kollektivisering til en sultkatastrofe som tok livet av over en million. I desember 1986 opplevde Kasakhstan voldsomme demonstrasjoner da tusener tok til gatene for å uttrykke misnøye med Moskva.  

Tidslinje

• 1400-tallet: Det Kasakhiske Khanat opprettes 
• 1643-1756: Dzjungarerne invaderer  
• 1731-1734: De kasakhiske hordene tilslutter seg det russiske imperiet 
• 1837-1847: Opprør mot det russiske imperiet 
• 1922: Området blir sovjetrepublikk 
• 1932-1933: Sultkatastrofe 
• 1991: Uavhengighet 
• 1993: Kasakhstan får sin første grunnlov 
• 1997: Hovedstaden flyttes til Akmola 
• 1998: Hovedstaden endrer navn til Astana